Redigerer Delhi Ibsen Festival (avsnitt)

==Revitalisering av Ibsens dramatikk i India==
I forbindelse med forestillingene, og i løpet av et tankevekkende seminar, ble det ført samtaler om oversettelsesproblematikk, ikke først og fremst den språklige translasjonen, selv om også dette ble berørt, men vedrørende kulturell oversettelse, adapsjon og diskusjoner omkring omgivelsenes, og ikke minst natursceneriets, rolle i flere av Ibsens dramatiske verker (''[[Brand]]'', [[Peer Gynt]]'', ''[[Rosmersholm]]'', ''[[Fruen fra havet|Lady From the Sea]]'' og ''[[John Gabriel Borkman]]'').

Gjennom temaet Ibsen i en indisk kontekst satte fremfor alt representantene for vertslandet dagsorden med sine foredrag og refleksjoner over en moderne og mindre bunden gjenopplevelse av Ibsens diktning. Ibsen dramaer var nemlig gjennom [[George Bernard Shaw]]s entusiasme for det samfunnskritiske aspekt fremført i India i femtiårsperioden, 1930 til 1980, som om dette var det egentlige innhold i forfatterskapet. Dermed ble Ibsen forholdsvis mye spilt i India innenfor denne femtiårsperioden, og alltid innenfor en slik kontekst, mens dramaene har knapt vært spilt i India i løpet av de siste 30 år.

Flere av de indiske regissørene og teoretikerne uttalte at de hadde hatt Ibsen som pensumlesning i studiedagene, men at hele forfatterskapet, gjennom Berhard Shaws fremstilling i ''[[The Quintessence of Ibsenism]]'', var blitt satt inn i en streng vestlig realisme. Gjennom deres nye møter med Ibsens dramatikk hadde det imidlertid åpnet seg nye perspektiver og en nyvakt fascinasjon over forfatterskapet, som allerede hadde ført til lesning av flere dramaer og planer om å gjøre flere av dem til gjenstand for teateroppførelser i den nærmeste fremtid.

Det var nok også på bakgrunn av tidligere pensumlesning at arrangøransvarlige Nissar Allana i sine refleksjoner, skrevet før festivalen tok til, formulerte:
{{Sitat|
It is interesting to see how the contemporary debates raging during his time were transformed by Ibsen into the very substance and subject matter of his plays. With acute perspective abilities, a ruthless honesty and stolid deliberation, Ibsen systematically penetrated the brittle surface of middle class morality to reveal the impact the new thinking was having on, for example, familial and gender relationships. These conflicts were deftly exposed in his texts with his central focusing on the demand for the freedom of choice of the individual, in order for him to have complete control over his own life and actions.
|Nissar Allana: Some Reflections on Ibsen & the Delhi Festival 2008. ''Six Plays. Delhi Ibsen Festival 2008''. New Delhi 2008.}}

Det var spesielt dramaene med en sterk sosial tendens, som i [[Et dukkehjem|A Doll’s House]] og [[En folkefiende|An Enemy of the People]], som det var blitt fokusert på. Svært få av de mer «symbolistiske» Ibsendramaene var blitt fremført på teaterscenene i India, eller slik ''Klassekampen''s journalist slår fast: «Aldri tidligere har Ibsens tre seneste skuespill vært fremført i så stor skala i India.»<ref name="Torunn Liven 2008, s. 18">Torunn Liven 2008, s. 18.</ref>

De indiske spørsmålene vedrørende forståelse, bruk og eventuell tilpasning av Ibsens tekster, sentrert rundt allmennmenneskelige og politiske spørsmål, satte uvilkårlig et annerledes fokus på den vitenskapelige diskurs, som til vanlig blir ført når vestlige Ibsenkjennere og -forskere setter hverandre stevne.
[[Fil:Lotus Temple in New Delhi 03-2016.jpg|thumb|right|300px|Lotustempelet (Bahaitempel = लाल किला रात्रि) i [[New Delhi]].]]