Redigerer Deceptionøya (avsnitt)

=== Geologi ===
Deceptionøya er en aktiv [[basalt]]vulkan og den største av Sør-Shetlandsøyenes tre vulkanske sentre. Den har en nedsunket basal diameter på omtrent 30&nbsp;km og reiser seg {{formatnum:1500}} meter over havbunnen.

Et voldsomt og eksplosivt vulkanutbrudd for bortimot {{formatnum:10000}} år siden fjernet omtrent 30&nbsp;km³ steinmasser fra Deceptionøya. Vulkanen kollapset og dannet en kaldera, det naturlige havnebassenget Port Foster. Påfølgende askenedfall og [[tsunami]]er hadde en betydelig miljøinnvirkning på området rundt [[Antarktishalvøya|Den antarktiske halvøy]], og utbrudd fra de siste {{formatnum:8700}} år har blitt datert fra askelag i innsjøsedimenter i området.<ref name="Smithsonian" />

Den vulkanske aktiviteten var særlig høy på 17- og 1800-tallet. På 1900-tallet inntraff utbrudd i to perioder – omkring 1906–1910 og fra 1967 til 1970. [[4. desember]] [[1967]] førte eksplosive utbrudd i Telefon Bay i nordenden av Port Foster til dannelsen av den nye øya Yelcho Island, 900&nbsp;m lang, 250&nbsp;m bred og 120&nbsp;m høy. [[Tefra]]volumet fra utbruddene ble beregnet til 50 millioner kubikkmeter. [[21. februar]] [[1969]] førte eksplosive utbrudd vest for Mount Pond til is- og [[gjørmestrøm]]mer som ødela Chiles og Storbritannias forskningsstasjoner. Tefravolumet var ca. 30 millioner kubikkmeter, og det ble registrert [[jordskjelv]] med styrke 5,3 på [[Richters skala]] i forbindelse med utbruddene. Det foreløpig siste utbruddet fant sted nord for Telefon Bay [[12. august]] [[1970]] og spredte aske over store deler av Antarktishalvøya og Sør-Shetlandsøyene. I 1992 utløste økende [[seismikk|seismisk]] aktivitet deformasjoner i grunnen og høyere vanntemperaturer. Bunnen av Port Foster hever seg raskt i geologisk perspektiv, ca. 30 cm per år, og kalderaen er klassifisert som urolig med betydelig vulkansk risiko.<ref name="Smithsonian" /><ref name="Volcanic Activity" />

Store deler av øyas isbreer er delvis dekket av [[vulkansk aske]], og [[morene]]voller forekommer ved breenes ytterkanter. En nesten komplett ring av fjell omkranser Port Foster og utgjør [[vannskille]]t på øya. [[Efemerisk]]e (kortvarige) bekker renner mot den indre og den ytre kysten, og flere innsjøer befinner seg på innsiden av vannskillet.

Den spanske forskningsstasjonen [[Gabriel de Castilla (forskningsstasjon)|Gabriel de Castilla]] overvåker seismografene på øya årlig fra slutten av november til slutten av februar, perioden med størst menneskelig aktivitet på øya. Det er etablert et varslingssystem og en evakueringsstrategi i tilfelle økende fare for vulkansk aktivitet.<ref name="Package" />