Redigerer De ti store felttog (avsnitt)

== Det andre felttoget mot dzjungarene (1757) ==

[[Fil:Battle of Khurungui.jpg|thumb|left|[[Slaget om Khurungui]] i 1758, hvor general [[Jaohûi]] tar dzjungarske soldater under [[Amursanaa]] i bakhold.]]

Av de ti felttogene var kanskje den endelige ødeleggelsen av dzjungarene av mandsjuiske og mongolske hærstyrker fra 1755 til 1757 det mest bemerkelsesverdige. Ødeleggelsen av [[Dzjungar-khanatet]] sikret den nordlige og vestlige grensen til [[Xinjiang]] og fjernet en rivalisering om innflytelsen over [[Dalai Lama]]en i [[Tibet]], og eliminerte dermed også rivaliserende innflytelse i [[Mongolia]]. Deretter åpnet det for den følgende pasifiseringen av den [[islam]]iserte [[Tyrkiske språk|tyrkisktalende]] sørlige halvdelen av Xinjiang. For å minne denne seieren fikk Qianlong bygd [[Puning-tempelet]] i [[Sommerpalasset i Chengde]]. Dette tempelet er bygd delvis i tibetansk stil, og det huser verdens høyeste treskulptur av [[boddhisattva]]en [[Avalokiteśvara]], og tempelet ble derfor også kalt ''Den store Buddha-tempelet''.

For dzjungarene ble det kinesiske felttoget en katastrofe. Det ble ikke bare slutten på det siste store [[nomader|nomadiske]] imperiet på de asiatiske [[steppe]]ne, men også på dzjungarene som folkegruppe. Store områder ble avfolket, og Qing-embedsmenn estimerte at 30-50 % av dzjungarene ble massakrert (andre kilder sier dette tallet var enda høyere), 30-40 % døde av [[kopper (sykdom)|kopper]] og 20-30 % flyktet til [[Russland]] eller til de [[Kasakhstan|kasakhiske områdene]]. Totalt skal så mange som 80 %, eller 480-800&nbsp;000 dzjungarer ha blitt drept mellom 1755 og 1757. Dette var antageligvis det største folkemordet i det [[18. århundre|attende århundre]].

{{Kampanjeboks Mandsjuinvasjoner}}