Redigerer De fire taler mot Catilina (avsnitt)

== ''Oratio in Catilinam Secunda in Senatu Habita ad Populum'' ==
I talen til folket informerte Cicero Romas borgere at Catilina hadde forlatt byen, ikke i landflyktighet (slik ryktene fortalte), men for å slutte seg til sin illegale hær. Han beskrev hans medsammensvorne som gjeldtyngede rikmenn, som var grådige etter makt og rikdom. Sullas veteraner omtalte han som ruinerte menn som håpet på en forandring, men fremhold at de liksom Catilina var kriminelle, ryggesløse menn. Videre forsikret han Romas befolkning om at de ikke hadde noe å frykte så lenge han selv, konsulen, og gudene ville beskytte staten.

I mellomtiden hadde Catilina nådd fram til opprørsstyrkene. Senatet erklærte dermed Catilina og Manlius for å være fiender av staten. [[Marcus Antonius]] tok med sine tropper, som var lojale mot Romas styre, opp forfølgelsen av Catilina, mens Cicero ble igjen for å vokte byen. I løpet av det slaget som fant sted mellom 2. og 3. tale innså Catilina at han ville tape. Dermed kastet han seg inn midt mellom de romerske soldatene og ble drept. Etterhvert fikk Cicero samlet dokumenter og tilståelser fra mange av konspiratørene og hele saken ble presentert for folket i hans tredje tale.