Redigerer Davidson Black (avsnitt)

===Beijing, Pekingmannen===
I 1919, etter å ha blitt utskrevet fra hæren, aksepterte han et tilbud om å jobbe ved ''Union Medical College'' ved [[Tsinghua-universitetet]] i Beijing. Der ble han ansatt som professor i [[nevroanatomi]] og [[embryologi]]. Han overtok som leder for anatomiavdelingen i 1924. Men han forble opptatt av i menneskets fylogenetiske historie og søkte etter homininfossiler sammen med [[Johan Gunnar Andersson]]. På den tiden ble Asia (ikke Afrika) ansett som «menneskets vugge», og det er grunnen til at Black hadde ønsket å undervise i Kina.<ref>Oppslagsordet ''Black, Davidson'' i: Bernard Wood (utg.): ''Wiley-Blackwell Encyclopedia of Human Evolution.'' 2 bind. Wiley-Blackwell, Chichester o.&nbsp;a. 2011, ISBN 978-1-4051-5510-6.</ref>

Paleotontologer som den gang trodde menneskelig opprinnelse var å finne i Asia var blant annet Johan Gunnar Andersson, Otto Zdansky og [[Walter W. Granger]]. Alle disse tre forskerne var kjent for å besøke Kina og for deres arbeid og oppdagelser der. Davidson Black ble også en sentral talsmann for Asia-hypotesen. På grunn av funnene i Zhoukoudian flyttet fokuset for paleoantropologisk forskning helt til Asia, frem til 1930.<ref>Handbook of paleoanthropology, Volume 1, Winfriend Henke, Thorolf Hardt, ss. 20-27</ref>

I 1921 begynte den geologiske administrasjonen i Kina å grave ut ''Nedre grotte'' i [[Zhoukoudian]]. Da Black i 1926 fikk vite at to tenner var blitt oppdaget der og tilordnet slekten ''Homo'', anmodet han, i samråd med [[Wong Wenhao]], lederen av ''Geological Survey'', med et sjenerøst stipend fra [[Rockefeller Foundation]] å få begynne ned sin egen utgraving i mars 1927. Etter at han også hadde oppdaget en tann, kalte han funnene som arv fra ''Sinanthropus pekinensis'' (bokstavelig talt: «kinesisk mann fra Peking»). Han bar med seg denne tannen i en liten kobbereske med fløyelsfór, festet til beltet.<ref name="ReferenceA">Eyewitness account by his daughter Nevitt</ref>

Takket være den økonomiske støtten klarte teamet hans å berge flere hodeskallefragmenter og to hodeskaller samt en rekke steinverktøy i løpet av de neste to årene. Allerede i 1932 påpekte han den store likheten mellom Pekingmannen og fossilene som ble oppdaget på Java (''[[Pithecanthropus erectus]]''), som flere tiår senere faktisk ble slått sammen under artsnavnet ''[[Homo erectus]]''.

Black skrev en artikkel i 1925 med tittelen ''Asia'' og spredning av primater som hevdet at menneskets opprinnelse var å finne i [[Tibet]], [[Britisk India]], [[Yunglingfjellene|Yung-Ling]] og [[Tarimbassenget]] i Kina. Hans siste artikkel, publisert i 1934, argumenterte for menneskelig opprinnelse i en østasiatisk kontekst.<ref>Studying human origins, disciplinary history and epistemology, Raymond Corbey, Wil Roebroeks, s. 49</ref>