Redigerer David Bowie (avsnitt)

=== 1962–67: Tidlig karriere til debutalbum ===
[[Fil:David Bowie (1967).png|thumb|upright|David Bowie i 1967]]
Etter å ha byttet ut plastikksaksofon med et ekte instrument i [[1962]], dannet Bowie sitt første band som 15-åring. ''The Konrads'' spilte gitarbasert rock på lokale ungdomstreff og i bryllup, og hadde fra fire til åtte medlemmer, deriblant Underwood.<ref name="Sandford-28"/> Etter avsluttet skolegang, informerte Bowie foreldrene sine om at han skulle bli popstjerne. Dette falt ikke i god jord hos dem og hans mor sørget straks for å få ham ansatt som assistent hos en elektriker. Bowie fortsatte imidlertid The Konrads i en periode, men ble etter hvert frustrert over at de andre medlemmene i gruppa ikke var like målbevisste som ham. Han forlot derfor gruppa og ble med i ''The King Bees''. Han skrev brev til den suksessfulle gründeren John Bloom og inviterte ham til «å gjøre for oss hva [[Brian Epstein]] gjorde for The Beatles — og tjene enda en million.» Bloom svarte ikke på henvendelsen, men det var hans henvisning til [[Dick James]]' partner Leslie Conn som senere førte til Bowies første personlige kontrakt.<ref name="sandford_29-30"/>

Conn begynte raskt å promotere Bowie. Debutsingelen, «Liza Jane», kreditert Davie Jones og The King Bees, fikk ingen kommersiell suksess. Bowie var misfornøyd med The King Bees' repertoar av bluessanger fra [[Howlin' Wolf]] og [[Willie Dixon]] og sluttet også i denne gruppa mindre enn én måned senere. Han ble deretter med i bluesbandet ''Manish Boys'', som spilte musikk med elementer av [[folkemusikk]] og [[soulmusikk|soul]]. «Jeg drømte om å bli bandets Mick Jagger,» uttalte Bowie senere.<ref name="sandford_29-30" /> «I Pity the Fool» ble heller ingen suksess og Bowie fortsatte ferden til et annet band, ''The Lower Third''; en bluestrio sterkt påvirket av [[The Who]]. Den neste singelen, «You've Got a Habit of Leaving», gjorde det heller ikke noe bedre og signaliserte slutten på Conns kontrakt. Bowie erklærte at han ville slutte med popmusikk for heller å «studere [[pantomime]] hos Sadler's Wells», men fortsatte likevel i "The Lower Third". Hans nye manager, Ralph Horton, ble senere viktig for Bowies overgang til soloartist. Hans påfølgende samarbeid med bandet ''The Buzz'' førte til Bowies femte singelutgivelse, «Do Anything You Say», som gjorde det like dårlig som hans foregående utgivelser. Mens han spilte med The Buzz, ble Bowie også medlem av bandet ''The Riot Squad''. Deres innspillinger, inkludert en låt av Bowie og noen låter fra [[Velvet Underground]], ble imidlertid ikke utgitt. Ken Pitt, introdusert av Horton, overtok som Bowies manager.<ref name="Sandford-35-39">Sandford (1997), s. 35–39</ref>

Bowie var misfornøyd med sitt scenenavn "Davy" (også stavet "Davie") Jones, som på midten av [[1960-årene]] ble forvekslet med [[Davy Jones (artist)|Davy Jones]] fra den populære popgruppa [[The Monkees]]. Han bestemte seg derfor for å ta et nytt navn; David Bowie, etter den amerikanske nybyggerpioneren [[Jim Bowie]] fra 1800-tallet og kniven han populariserte.<ref name="Buckley-33"/> På solosingelen «The Laughing Gnome» fra april [[1967]], ble stemmen innspilt på høy hastighet, noe som ga den et høyt og skingrende uttrykk. Singelen klarte ikke å gjøre seg bemerket på hitlistene. Seks uker senere ble hans debutalbum utgitt; [[David Bowie (album)|''David Bowie'']], en blanding av ulike musikalske sjangere; [[popmusikk]], [[psykedelisk musikk]] og [[varieté]]musikk. Albumet fikk samme skjebne som singelen, og ble hans siste utgivelse på to år.<ref name="sandford_41-42"/>