Redigerer Dativ (avsnitt)

=== I norske dialekter ===

==== Hedmarksdialekten ved Hamar-området ====
Dativ er forholdsvis lite utbredt blant de unge i Hamar-området i dag,{{når}} men kan likevel forkomme. For eksempel uttrykket ''Hu Stine går i dusja'' i hedemarksdialekten dativ, mens ''Hu Stine går i dusjen'' uttrykker akkusativ. Setningen i dativ betyr at Stine for øyeblikket befinner seg i dusjen og at hun går rundt der inne. Setningen i akkusativ betyr at Stine er på vei mot dusjen, men ikke inne ennå.<ref name=":6" />

Et liknende eksempel er ''Hæn Ola går ned på vægen'', som med en -en-endelse i hankjønnsord som uttrykker akkusativ. Siden denne setningen står i akkusativ og betyr det at Ola er på vei ned mot vegen. ''Hæn Ola går nedpå væga'' derimot uttrykker dativ og at Ola allerede er nede på vegen og går langsetter den.<ref name=":6" />

===== Bøyningsmønster =====
For substantiver er bøyingsmønsteret som følger:<ref name=":6" />
{|class="wikitable"
|+Dativ i hedmarksdialekta i hamarområdet
! rowspan="2" |
! colspan="3" |Entall
! colspan="3" |Flertall
|-
!Ubestemt
!Bestemt
!Dativ bestemt
!Ubestemt
!Bestemt
!Dativ bestemt/ubestemt
|-
!Hankjønn
|en bakke
|bakken
|bakka
|bakker
|bakka
|bakkom
|-
! rowspan="2" |Hunkjønn
|ei flugu
|flugua
|flugu'n
|flugur
|flugun
|fluguom
|-
|ei flaske
|flaska
|flasken
|flasker
|flasken
|flaskom
|-
! rowspan="2" |Intetkjønn
|et vatn
|vatne(t)
|vatni
|vatn
|vatna
|vatnom
|-
|et tre
|tree(t)
|tre'n
|trer
|trea
|treom
|}

Grunnen til at det heter ''tre'n'' og ikke ''trei'' er fordi dativsendelsen opprinnelig var ''-in''. Det het altså ''vatnin'', ''kjøkkenin'' og ''kammersin''. I noen ord er det denne eldre formen som har holdt stand, slik som i ''tre'n'', ''æinsiktin'', ''kne'n''.<ref> Hekneby, s. 28.</ref>

==== Fra valdresdialekten ====
Dativsformene i valdresdialekten er gradvis i ferd med å bli borte. Det finnes fortsatt voksne som benytter dativ mer eller mindre konsekvent, men det blir færre og færre av dem. Det er dativ ved preposisjon som er mest i bruk i dag,{{når}} for eksempel ''/e ɛ på stø:l'''e'''/'' («Jeg er på Stølen nå» (dativ)) og ''/e ˘raise på stø:l'''n'''/'' («Jeg reiser til Stølen» (akkusativ))

Ellers brukes dativ for å markere indirekte objekt: ''/e ga ''' o Hans''' ai bo: k/'' (Jeg gav [han - dativ] Hans ei bok).

Dativ ved verb og adjektiv forekommer også. Dativ ved adjektiv er den sjeldnere av de to.<ref>[[Dativ#refKvåle|«Dè è'kji gøtt veta ko dai saia» : talemålsendring i Valdres, s. 38]]</ref>

==== Fra nordmørs- og romsdalsdialektene ====
Som i valdresdialekten, er dativsformene i gradvis i ferd med å bli borte. Dativen står sterkest hos de eldre. I indre strøk, eksempelvis [[Surnadal]] til [[Eidsøra]], er det fortsatt vanlig å bruke dativ i dagligtale.{{tr}} I [[Kristiansund]] og på [[Sunndalsøra]] har bruk av dativ forsvunnet.{{tr}} Kystnære tettsteder som for eksempel [[Smøla]] mangler også dativ. Det er dativendinger på substantiv ved tilstandsindikerende preposisjoner, samt indirekte objekt men ikke konsekvent.{{tr}}

Dativformen ''di'' av ''det'' brukes også.{{tr}} Denne formen må ikke forveksles med ''di'', som markerer direkte objekt av ''dere''.

Bøyingsmessig er flertallsformene de mest homogene. Der er endinga ''å'' uavhengig av kjønn. I entall er det mer variasjon. Sterke hankjønn får endinga ''-a'', for eksempel ''E e på gar'''a''''' (dativ), som betyr «Jeg er på Gården» (ordet ''gården'' står i dativ) og ''E sjer <nowiki>'na gar'</nowiki>'''n''''' (akkusativ), som betyr «Jeg ser på denne gården».

Svake hankjønn og intetkjønn bøyes likt, og ender på ''-å'', for eksempel ''E e i hag'''å''''' (dativ), som betyr «Jeg er i hagen», mens ''E sjer hag'''anj''''' (akkusativ)'', betyr «Jeg ser hagen».

Hunkjønn entall får ''-en'' i dativ, for eksempel ''E vea i elv'''en''''' (dativ), som betyr «Jeg vadet i elva», mens ''«E minnjes elv'''a''''' (akkusativ) betyr «Jeg husker elva».

Romsdalsk har tradisjonelt hatt levende dativbruk, men også her er den på sterk retur. I [[Molde]] og [[Åndalsnes]], er den forsvunnet, og i tidligere dativsbastioner som (indre) [[Fræna]] og [[Eidsvåg (Nesset)|Eidsvåg]] er den så godt som borte. Bare [[Gossa|Gossen]] og Ytre Fræna har levende dativ i dag.

Dativ flertal ender her på ‑''å,'' som ellers i vestnorske dativ-mål: ''je hestå mat'' (gi hestene mat). Målet har egne dativformer i 3. person entall: ''hænnå'', ''hænna'' og ''di'' (han‑, hun- og intetkjønn).

==== Fra sunnmørs- og nordfjorddialekten ====
{{refforbedreavsnitt}}
Nok et eksempel på bruk av dativ finnes i enkelte områder i Sykkylven på Sunnmøre, da helst blant eldre personer.
"Ej gjenge ne' i fjørå" (akkusativ) betyr at jeg går eller skal gå ned til sjøen/fjæra.
"Ej gjenge ne' i fjørinje" (dativ) betyr at jeg befinner meg nede ved sjøen, og går langs fjæra.

Også i ytre Nordfjord kan man finne rester av dativ tilsvarende den som finnes på Sunnmøre. ''Eg legge meg i sengja'' indikerer en bevegelse der man legger seg, mens setningen "eg ligge i sengjinje" står i dativ. Tilsvarende for intetkjønn blir ''eg går in i huset'' (er på vei inn), mens ''eg går innje i husa'' betyr at man går rundt innendørs. I intetkjønn endrer også substantivet tonelag: «Huset» har tonelag 1, mens ''husa'' har tonelag 2. Dette skjer ikke i hankjønn: Både «bilen» og ''bila'' har tonelag 1. Dativ kan også brukes i flertall. I hankjønn vil da ''bilane'' bli ''bilå'' (tonelag 2), ''huså'' (tonelag 1) blir ''huså'' (tonelag 2), og hunkjønn ''jentinje'' blir ''jentå'' (tonelag 2). Setningen «kongen er på Slottet og danser med dronninga» blir da ''kongjen e på Slotta og danse med dronningjinje.''

Dativ kan også brukes på stednavn, slik som ''Vi reise opp i Selja'' og ''Vi e oppe i Seljinje,'' ''han ska ut på Silda, slek at han kan vere ut på Sildinje.'' Dativbruken i Nordfjord er på vei tilbake. Den brukes mest av eldre personer, kanskje mindre i hunkjønn enn i hankjønn og intetkjønn, og mindre i flertall enn i entall.