Redigerer Dannebrog (avsnitt)

== Historie ==
Det eldste fargelagte bildet av Dannebrog ses i ''Armorial Gelre'' ([[nederlandsk]]: ''Wapenboek Gelre''), en [[våpenbok]] samlet i perioden 1370-95 av [[herold]]en Claes Heynen<ref>[https://opac.kbr.be/LIBRARY/doc/SYRACUSE/16995818 ''Wapenboek Gelre]</ref> kjent som «Gelre». Samlingen består av 121 ark med 1.775 våpen avbildet.<ref>[https://web.archive.org/web/20070607082044/http://www.sa.dk/sa/rigsvaaben/valdemarer.htm Eldste bilde av Dannebrog]</ref> Som en del av [[Skjold (heraldikk)|skjoldets]] tilbehør vises en [[lanse]]spiss med en [[kvadrat]]isk dannebrogsfane.

[[Johanitterordenen]] har vært foreslått som opphav til Dannebrog. De var en militær ridderorden som førte et rødt flagg med hvitt kors; men ordensridderne deltok ikke aktivt i noen av de danske erobringskrigene i Baltikum. På 1200-tallet brukte korsfarere i området å samles under et banner som enten var en rød duk med et hvitt kors - [[Sveits]]' flagg - eller en hvit duk med et rødt kors - [[martyr]]en [[St. Jørgen]]s merke, [[England]]s flagg.<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/historie/flaget-blev-symbol-paa-danmark-havde-en-saerlig-rolle-i-historien Kristian Lauritzen: «Flagget ble symbol på at Danmark hadde en særlig rolle i historien»,] ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 10. mai 2019</ref> 

Det eldste kjente Dannebrog kan knyttes til [[Valdemar Atterdag]] som var dansk konge i årene 1340-75. I svenskekrigene på 1400-tallet var Dannebrog den danske hovedfanen.<ref>Bartholdy, Nils Georg; Bjerg, Hans Christian: «Dannebrog» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 19. juli 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Dannebrog]</ref>

Dannebrog er en [[korsfarer]]fane, og Danmark er det første eksempelet på at et helt land ble [[skatt]]lagt til inntekt for [[korstog]]ene, idet [[Valdemar den store]] bevilget ordenen en [[penning]] i årlig skatt av hver eneste husholdning. Privilegiet medførte at johanitternes hoved[[kloster]] i [[Antvorskov]] ved [[reformasjonen]] i [[1536]] var Danmarks nest rikeste (etter [[Sorø]]).<ref>Kurt Villads Jensen: ''Korstogene'' (s. 51), forlaget Cappelen, Oslo 2006, ISBN 82-02-26321-2</ref>

[[Myte]]n vil ha det til at Dannebrog falt ned fra himmelen under [[slaget ved Lyndanisse]] («volmerslaget») 15. juni 1215 («[[valdemarsdag]]»)  i nærheten av [[Tallin]] i [[Estland]]. Det står en [[minnestein]] på stedet der flagget angivelig falt.<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/rejser/p%C3%A5-dansk-jagt-i-danskerbyen Thomas Andreasen: «På dansk jagt i danskerbyen», ''Kristeligt Dagblad'' 4. oktober 2008]</ref> 

De eldste kildene til hendelsen er [[Christiern Pedersen]] og [[franciskanerorden|franciskanermunken]] Peder Olsen,<ref>Jensen, Erik Lund: «Peder Olsen» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 19. juli 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Olsen]</ref> som skriver at dette skal ha skjedd under et slag ved den estiske byen Fellin (i dag [[Viljandi]]) i 1208. Det ser ikke ut som de har skrevet av etter hverandre. Peder Olsen siterer i 1527 to steder en eldre, tapt kilde på [[latin]]. Det ene stedet endrer han kilden for slaget til «rettelig 1219». Da [[Arild Huitfeldt (rikskansler)|Arild Huitfeldt]] ca 1600 skrev sin ''Danmarks Riges Krønike'', fulgte han opp og la også hendelsen til slaget ved Lyndanisse i 1219 som var gjennombruddet for dansk herredømme i Estland.<ref>[https://videnskab.dk/kultur-samfund/myte-faldt-dannebrog-ned-fra-himlen-i-1219/ Anders Bøgh: «MYTE: Faldt Dannebrog ned fra himlen i 1219?», ''Videnskab.dk'' 15. juni 2014]</ref> «''Da skal udaff Himmelen være falden it Banner neder, aff tvunden verck, røt udi Feldet, med it huit Kaars udi mand allevegne med hende udi Strid skulle vinde,''» skrev Huitfeldt.<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/kronik/dannebrogs-oprindelse-bl%C3%A6ser-i-vinden Ole Birket-Smith: «Dannebrogs oprindelse blæser i vinden» ''Kristeligt Dagblad'' 15. juni 2007]</ref>

Christiern Pedersen skrev i sin danske krønike på 1520-tallet at Valdemar Seier foretok et felttog i 1208 «''til Estland, Pryssland, [[Kurland]] og Finland''», der «''somme mener og sier at samme kong Valdemar skulle fange Dannebrog ned av himmelen samme tid, som er et hvitt kors i et rødt felt''». Peder Olsen på sin side siterte en latinsk kilde, i oversettelse at «''i den samme Valdemar 2.s tid i 1208 kjempet i Livland på et sted som kalles Fellin, og da de nesten var slått, ydmykt påkalte Guds hjelp - da oppnådde den nåde, at de strak mottok et flagg som falt ned fra himmelen, tegne t med et hvitt kors på en ullduk, og de hørte en røst i luften som sa at når det ble løftet høyt, skulle de visselig vinne fullstendig seier over de slagne fiender, noe som også skjedde. Men dette flagg pleier i alminnelighet å kalles Dannebrog''». Notatet står som det femte av seks, der de andre handler om felttoget til Estland i 1219 som han i det siste notatet daterer til 1220. 
På et løst blad listet Peder Olsen opp provinsen [[Dacia]]s tolv undere. Det niende av disse var korsbanneret som ble «gitt av himmelen». Han forklarer videre at det stammet fra [[Livland]] «''da Valdemar 2. kjempet mot de vantro livlendingene på et sted som kalles Fellin i 1208''». Bak dette årstallet har han, atypisk, skrevet i [[parentes]]: «(rettelig 1219)».<ref>[https://www.academia.edu/38685229/Den_faldt_fra_himlen_ned_It_Dannebrog_the_Danish_national_Flag_fell_from_the_Sky_ John Lind: «Den faldt fra himlen ned»,] ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' nr 6/2001 (s. 25)</ref>

Peder Olsen siterte denne andre kilden som ikke la slaget til Tallinn i 1219, men til Fellin i 1208. Olsen tilføyer at «alle vet jo at dette er feil». Lite er kjent om slaget ved Fellin, men Fellin var et lite og ukjent sted, og det høres ikke ut som konger eller paver var involvert. Til sammenligning deltok en stor korsfarerhær i Lyndanisse-slaget, der også en konge og en erkebiskop deltok, og paven hadde så å si velsignet foretaket. Dessuten var slaget innledningen til omkring 150 års dansk herredømme over Estland. Kjernen i hendelsen er kjent i andre sammenhenger, som da [[Konstantin den store]] under et slag i 312 skal ha sett korstegnet på himmelen og hørt en røst si: «''Ved dette tegn skal du seire!''»<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/kronik/dannebrogs-oprindelse-bl%C3%A6ser-i-vinden Ole Birket-Smith: «Dannebrogs oprindelse blæser i vinden» ''Kristeligt Dagblad'' 15. juni 2007]</ref> Under [[slaget ved Las Navas de Tolosa]] i 1212 ble angivelig et kors synlig på himmelen, og [[jomfru Maria]] personlig fikk en [[abbed]] til å folde ut et banner med bilde av henne. Under [[beleiring]]en av Alcácer do Sal sensommeren 1217 da portugiserne kjempet mot [[maurer]]ne, viste det seg angivelig et korsbanner på himmelen.<ref>[https://www.yumpu.com/da/document/read/18309455/henning-henningsen-dannebrog-og-flagfring-til-ss-s-7-81 Henning Henningsen: «Dannebrog og flagføring til søs» (s. 9)]</ref>

Professor Paul Johansen<ref>[https://www.hpk.uni-hamburg.de/resolve/id/cph_person_00000507 Paul Johansen (1901-65)]</ref> tenkte seg at det fant sted et slag ved Fellin 21. september 1217. Det ble reist et [[det hellige kors|helligkors]]-[[kapell]] der i middelalderen, og opp til moderne tid ble det holdt et stort marked der det hellige korset ble æret til minne om Dannebrog.<ref>[https://www.yumpu.com/da/document/read/18309455/henning-henningsen-dannebrog-og-flagfring-til-ss-s-7-81  Henning Henningsen: «Dannebrog og flagføring til søs» (s. 8)]</ref>

I tiden frem til [[enevelde]]ts innføring var Dannebrog først og fremst et militært [[symbol]], og det originale Dannebrog gikk da også flere ganger tapt i denne stormfulle perioden. Under eneveldet spilte Dannebrog liten rolle, og kongen hadde [[enerett]] på flagget, slik som ved innføringen av [[Dannebrogsordenen]] i 1671, da Thomas Bartholin d.e. (1616-80)<ref>Store norske leksikon (2005-07): «Thomas Bartholin d.e.» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. juli 2023 fra [https://snl.no/Thomas_Bartholin_-_d.e.]</ref> presenterte myten om flaggets fall fra Estlands himmel 15. juni 1219 som en virkelig hendelse i ordenens [[statutt]]er.<ref>[https://historielaerer.dk/dannebrog-fra-adelig-eksklusivitet-til-universelt-symbol/ Rasmus Østergaard: «Dannebrog fra adelig eksklusivitet til universelt symbol», 8. mai 2019]</ref>

I visen «[[Den tapre landsoldat]]» fra 1848, utgitt dagen etter danskenes seier over tyskerne i [[slaget ved Bov]], står det i 4. vers: «''Om Dannebrog jeg veed, det faldt fra Himlen ned.''» 

Dannebrog er også dokumentert som [[symbol]] for Danmark i kong [[Erik av Pommern]]s store unions[[segl]] fra [[1398]]. Seglet viser våpenet for [[Kalmarunionen]], sammensatt av våpnene for de nordiske rikene og for [[Pommern]]. I Danmarks våpen med de tre blå [[løve (symbol)|løve]]r på [[gull]] i skjoldets øvre ([[heraldisk]]) høyre felt bærer den øverste løven et lite dannebrogsflagg. Korset som deler skjoldet, har også vært tolket som et dannebrogskors, men det er mer sannsynlig at det viser til det unionsflagget som Erik forsøkte å innføre for Kalmarunionen, et rødt kors på gul bunn.
[[Fil:Raven banner (Bayeux Tapestry).jpg|thumb|Ravnebanneret avbildet på [[Bayeux-teppet]], båret av en normannisk [[ridder]].]]
=== Ravnebanneret ===
Ravnebanneret skal ha vært brukt av [[Ragnar Lodbrok]]s sønner da de herjet England på 800-tallet. Når banneret blafret og foldet seg ut, varslet det seier for danene. [[Knut den store]] skal ha ført en ravnefane i slaget ved Ashington i [[Essex]] i [[1016]],<ref>Bartholdy, Nils Georg: «ravnebanner» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 18. juli 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/ravnebanner]</ref> men det er ukjent om den fanen ble brukt av den danske kongeslekten ellers. 

Et moderne ravnebanner til erstatning for Dannebrog ble presentert i 2015. («Dannebrog er katolsk - det er Danmark ikke lenger.»)<ref>[https://ekstrabladet.dk/nationen/800-aar-med-dannebrog-er-nok-her-er-ravnebanneret-danibrok/5709669 Thomas Harder: «800 år med Dannebrog er nok»,] ''[[Ekstra Bladet]]'' 31. august 2015</ref> 

Ravnebanneret brukes dag som fane for [[Gardehusarregimentet]] 1/I Panserinfanterist kompagni fra [[Jægerspris]].<ref>[https://www.facebook.com/1panserinfanterikompagni Kompaniets ''Facebook''-side]</ref>