Redigerer Dampsperre (avsnitt)

=== Bruk ===
Byggebransjen har anerkjent at det i mange tilfeller kan det være upraktisk å designe og bygge en bygning som aldri blir våt. Godt design og god byggepraksis innebærer dermed å ha mekanismer som kontrollerer hvor fuktig en bygning kan bli, både fra utsiden og innsiden.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.buildingscience.com/documents/reports/rr-0410-vapor-barriers-and-wall-design|tittel=Vapor Barriers and Wall Design|etternavn=Lstiburek|fornavn=Joseph|utgiver=Building Science Press|besøksdato=2020-01-14|arkiv-dato=2015-06-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150629160117/http://www.buildingscience.com/documents/reports/rr-0410-vapor-barriers-and-wall-design|url-status=yes}}</ref> En dampsperre bør derfor vurderes. Bruk av dampsperrer har allerede blitt lovfestet i gjennom forskrifter i mange land (for eksempel USA, Canada, Irland, England, Skottland og Wales). Det avhenger av klimaet hvordan, hvor, og i det hele tatt om en dampsperre bør brukes. Vanligvis bestemmes dette ut ifra graddagstallet (Heating degree day, HDD) for det aktuelle geografiske området. Graddagstallet er en måleenhet som sier noe om hvor ofte [[tørrtemperatur]]en utenførs går under en antatt temperatur, vanligvis 18&nbsp;°C.<ref>{{Kilde www|url=http://www.energysavers.gov/your_home/insulation_airsealing/index.cfm/mytopic=11810|tittel=Vapor Barriers or Vapor Diffusion Retarders|besøksdato=2011-11-24|etternavn=U.S. Department of Energy|forlag=U.S. Department of Energy|arkiv-dato=2011-11-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111121054249/http://www.energysavers.gov/your_home/insulation_airsealing/index.cfm/mytopic=11810|url-status=død}}</ref> For bygg i Norge, hvor oppvarming om vinteren dominerer, så plasseres dampsperren mot den indre, oppvarmede siden av isolasjonen i bygget. I fuktige områder derimot, hvor kjøling dominerer på grunn av det varme været, så bør dampsperren være plassert på utsiden av isolasjonen. I relativt milde eller balanserte klima, eller i tilfeller strukturen er bygget for å minimere all kondens, så kan det hende at dampsperre ikke er nødvendig i det hele tatt.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=_aYzAQAAQBAJ&pg=PP1|tittel=Fundamentals of Building Construction: Materials and Methods|etternavn=Allen|fornavn=Edward|etternavn2=Iano|fornavn2=Joseph|utgiver=Wiley|isbn=978-1-118-42086-7|utgave=6th}}</ref>

En innvendig dampsperre er nyttig i kalde klimaer hvor hus må varmes opp, mens utvendige dampsperrer er nyttige i klima hvor hus må kjøles ned. I de fleste typer klima er det ofte bedre å ha en damp-åpen konstruksjon, som vil si at vegger og tak er laget på en slik måte at de skal tørke av seg selv,<ref name="dry out">[http://www.greenbuildingadvisor.com/blogs/dept/building-science/perfect-wall-roof-and-slab-building-science-podcast The Perfect Wall, Roof, and Slab - Building Science Podcast]</ref> enten på innsiden, utsiden, eller begge deler, slik at ventilasjon av vanndamp bør tas i betraktning. En dampsperre på den varme side av bygget må kombineres med lufting på den kalde siden av isolasjonen. Dette er fordi ingen dampsperre er perfekt, og fordi vann kan komme inn i strukturen, vanligvis fra regn. Generelt kan man si at jo tettere dampsperre og tørrere forhold, jo mindre lufting er nødvendig.<ref>{{Kilde bok|tittel=Energy Efficiency Manual: for everyone who uses energy, pays for utilities, designs and builds, is interested in energy conservation and the environment|etternavn=Donald|fornavn=Wulfinghoff|utgiver=Energy InstPr ( March 2000)|isbn=0-9657926-7-6}}</ref>

I bygninger som går under bakkenivå, særlig de som er laget av betong, så kan dampsperrer være problematiske, ettersom fuktgjennomtrengning fra kapillæreffekten kan overgå raten som vanndamp transporteres ut fra rommet gjennom islolerte vegger.

Gulvet i en kjelleretasje bør derfor støpes over en krysslaminert dampsperre oppå et fyll av polyetylenkuler (for eksempel 100&nbsp;mm tykt lag) for å stanse fuktigheten fra å bli tatt opp fra bakken, samt stoppe [[radongass]] fra å komme inn i huset.

Inni en stålbygning vil vanndamp kondensere når den kommer i kontakt med en overflate med temperatur under [[duggpunkt]]et. Synlig kondensering på vinduskarmer og stålbjelker som gir vanndrypp kan motvirkes med god ventilasjon, men isolasjon er den foretrukne metoden for kondensforebygging.