Redigerer Dagsavisen (avsnitt)

== Arbeiderpressen splittes ==
Første redaksjonelle avskalling skjedde da sosialdemokratene begynte å utgi avisa ''[[Den Nye Social-Demokraten|Arbeider-Politikken]]'' ukentlig i januar 1920. Det var bare en forsmak på de to partisplittelsene som kom i 1921 og 1923. Striden om [[Moskvatesene]] i Arbeiderpartiet varte i nesten tre år.

En epoke i avisas historie startet da [[Martin Tranmæl]] startet i redaktørjobben i midten av mai 1921. Han hadde gjort seg bemerket som [[journalist]] og [[redaktør]] av arbeiderbevegelsen i [[Trondheim]] sin avis ''[[Ny Tid (Trondheim)|Ny Tid]]'' og var kommet til Oslo for å jobbe som [[partisekretær]]. Det var under Tranmæls ledelse ''Ny Tid'' vokste seg til å bli landets nest største og kanskje viktigste avis.

Men ikke før hadde Tranmæl overtatt så startet den til da hardeste og bitreste arbeidskonflikten Norge hadde opplevd. [[26. mai]] [[1921]] var {{Formatnum:120000}} tatt ut i en streik, som startet med at skipsrederne ville sette ned sjøfolkas hyrer med 25 til 50 prosent. I mai og junidagene økte Social-Demokraten opplaget til nesten {{Formatnum:90000}} eksemplarer, og avisa oppnådde det den verken før eller siden klarte, å bli landets største avis. Avisa stod på de streikendes side, og aviser ble produsert døgnet rundt med to daglige utgaver. Arbeiderbevegelsen tapte kampen. Konflikten fikk store konsekvenser for LO, som mistet nesten {{Formatnum:50000}} medlemmer. Arbeidsløsheten steg. Splittelsen og forskjellene i samfunnet vokste. Ved stortingsvalget 25. oktober gikk Arbeiderpartiet fram alle steder, unntatt i [[Østfold]], der sosialdemokratene kom i flertall og tok med seg partiavisa.

I 1920 var Landmandsforbundet omdannet til politisk parti, [[Bondepartiet]]. ''Social-Demokraten'' begynte å gi ut ''[[Arbeiderbonden]]'' for å redde partiets stemmer på landsbygda, men det ga ingen suksess. Men en av Arbeiderbondens nye medarbeidere ble med over til partiet, [[Christopher Hornsrud]], opprinnelig [[Venstre]]mann.

Som en delvis innrømmelse av Moskvatesene, ble ordet «Social-Demokrat» fjernet fra tolv arbeideraviser 3. april 1923. ''Social-Demokraten'' ble til ''Arbeiderbladet'' og beholdt navnet også etter at partiet meldte seg ut av [[Komintern]] senere samme år. Det skjedde på landsmøtet 2. og 3. november. Mindretallet, som ønsket innføring av Moskvatesene, marsjerte ut og etablerte [[Norges Kommunistiske Parti]] 4. november. NKP tok med seg 11 av 41 arbeideraviser, deriblant de største utenfor Christiania, ''[[Arbeidet]]'' i [[Bergen]] og Tranmæls gamle arbeidsplass, ''Ny Tid'' i [[Trondheim]]. I Oslo stod kommunistene svakt, og Arbeiderpartiet beholdt ''Arbeiderbladet''. Arbeiderbladet etablerte med en gang et avdelingskontor i Trondheim med en egen trønderside, og en egen bergensside ble det også, fram til Arbeiderpartiet fikk etablert egne aviser i de to byene. 13 arbeideraviser måtte bytte redaktør, og på mange steder måtte det etableres nye aviser. De overtok raskt kommunistavisenes posisjoner.

Men stridene hadde gått ut over avisa. Bilaget ''Lørdagskvelden'' var blitt redusert, og både annonser og løssalg gikk ned. Sakte, men sikkert ble avisa bygd opp igjen, som nyhetsorgan og kulturorgan. Lørdagskvelden ble på ny et eget bilag i 1927. Arbeiderpartiets rolle ble utover på 1920- og 1930-tallet stadig viktigere, noe som gjenspeilte seg i viktigheten av redaktørjobben i Arbeiderbladet. Den ble ansett som nummer tre i partihierarkiet, etter formann og bestformann, men før partisekretæren.

I 1927 ble Arbeiderpartiet og [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] gjenforent i ett parti. Det gjaldt også partiavisene, som slo seg sammen landet rundt. Stortingsvalget senere samme høst gjorde Arbeiderpartiet til landets største parti. Avisa kom med ekstrautgave 23. januar 1927, da [[Haakon VII|Kong Haakon]] bad parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, [[Alfred Madsen]], om å danne en ny regjering etter at de borgerlige partiene hadde gitt opp. Regjeringen Hornsrud satt i 17 dager, men viste det ingen til da hadde trodd: Arbeiderpartiet kunne og ville være et regjeringsparti. Stortingsrepresentant og redaktør Tranmæl var lenge aktuell for regjeringa, men valgte å drive politikk fra redaktørstolen i stedet.

I 1930 var det ''Morgenposten'' som var den argeste konkurrenten, med sine 50&nbsp;000 daglige eksemplarer, mange distribuert til abonnenter på [[Østkant og vestkant i Oslo|østkanten]]. ''Arbeiderbladet'' nådde tilbake til opplagsnivået fra ti år tidligere, {{Formatnum:40000}}.

[[Olav Larssen]], senere [[ansvarlig redaktør]], moderniserte ''Arbeiderbladet'' innholdsmessig på 1930-tallet, og ved inngangen til [[andre verdenskrig]] hadde den vokst til å bli landets nest største, etter [[Aftenposten]]. I 1931 ble landsutgaven ''Fram'' etablert, som kom ut med seks sider to ganger i uka og var billig og konkurrerte med de øvrige Oslo-avisenes landsutgaver. Opplaget til ekstrautgaven ble raskt 6-7000, mens avisa nådde 45&nbsp;000 i 1932.

1934 flyttet avisa inn i nye lokaler i [[Folketeaterbygningen]] på [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]] i Oslo. I kjelleren skulle det installeres en helt ny presse. Den mest moderne en kunne finne var en Goss-rotasjon fra [[Chicago]], som kunne produsere fire seksjoner hver på 16 sider. Rekorden ble {{Formatnum:80000}} eksemplarer av en 16 siders avis på en time.

Opplaget økte. Innføringen av revisorbekreftede opplag kom først og fremst etter initiativ fra arbeideravisene, som hadde behov for å vise sine reelle opplag til annonsørene. Arbeiderbladet lå i underkant av {{Formatnum:60000}} eksemplarer i 1937-1939, selv om det ble trykt flere. ''[[Aftenposten]]'' var blitt landets største avis med over {{Formatnum:90000}} eksemplarer.

''Arbeiderbladet'' ble regjeringsorgan i 1935 da regjeringen Nygaardsvold tiltrådte etter et kriseforlik mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet. Et eksempel som viser folks økte levestandard gjennom 1930-tallet, var antallet abonnenter som meldte ferieflytting. ''Arbeiderbladet'' hadde 600 i 1930 og 14&nbsp;000 i 1937.