Redigerer Dafydd ap Gwilym (avsnitt)

== Produksjon ==
Sammen med sine samtidige utviklet Dafydd ap Gwilym en ny metrisk form: [[cywydd]]en. Den var en videreutvikling av en tidligere – og i prinsenes hoff-poesi underkjent – form, kalt [[traethodl]]. Denne besto av linjer med 7 stavelser hver i [[parrim]]. Den ble så påført krav om det [[metrikk|metriske]] systemet [[cynghanedd]] i hver linje og kontrasterende trykk på sluttstavelsene i hvert linjepar. Samtidig som den dermed gjorde en tidligere diktform strammere, ble cywydden som erstatning for andre dominante former som ''awdl'' og ''englyn'' en form som med sin jevne metriske struktur egnet seg godt til fleksibilitet både i utviklingen av lengre syntaktiske oppbygninger og i tema. Spesielt viktig for cywydd-formen var en tematisk overgang fra en hyldningspoesi som var sterkt knyttet til skaldens økonomiske situasjon, til friheten til å behandle nye temaer – først og fremst romantisk kjærlighet.

Dikt om kvinner og om kjærlighet dominerer Dafydds produksjon, som for det meste er skrevet i jeg-form, med dikteren selv som forteller. Ofte brukes slike romantiske situasjoner som utgangspunkt for detaljerte natur-beskrivelser og av og til for betraktninger av mer filosofisk eller sosial karakter. Dafydd fikk i hvert fall fort status som naturens og kjærlighetens dikter i den walisiske litteraturen. Begge temaer forekommer hyppig ellers i denne litteraturen, også fra tidligere, men hos Dafydd blir de dominerende for nesten hele hans produksjon.

Dafydd utviser også stor fantasi når det gjelder bruken av forskjellige [[narratologi]]ske og [[retorikk|retoriske]] grep, noe som gir produksjonen en god del variasjon. Cywyddens stramme struktur bidrar til en produktiv oppløsning av syntaks som resulterer ikke bare i en tradisjonell bruk av nydannete sammensetninger og metaforer, men også i større parantetiske interpolasjoner i setningsbygninger, kalt [[sangiader]]. Disse strekker seg ofte over flere linjer eller løper parallelt med hovedlinjen i diktet. [[Metafor]]-bruken viser seg også i den utstrakte bruken av franske og engelsk [[låneord]], for det mest brukt figurativt,<ref>Bromwich, Rachel. ''Aspects of the Poetry of Dafydd ap Gwilym'', Cardiff: University of Wales Press 1986. ss. 8-9</ref> og i enda en strukturell enhet – den såkalte [[dyfalu]], en sammenhengende remse av metaforiske uttrykk for ett og samme objekt. Større syntaktiske strukturer innenfor diktet er forøvrig typiske for Dafydd og hans samtidige: både tidligere og senere blir setningene i cywyddene oftest identiske med linjeparene. Bruken av narratologiske elementer virker iblant påvirket av den kontinentale ''[[fabliau]]''-tradisjonen, ofte med de tilhørende elementene av satire og ironi (ofte rettet mot dikterens person). Men Dafydd bruker også typiske [[troper]] som å sende en fugl som ''[[llatai]]'' (kjærlighetsbud), og den bardiske ''[[ymryson]]'' (debattdikt).

Det univers som Dafydds produksjon presenterer er hverdagslig; visjonen er ofte svært innsiktsfull, for eksempel når den beskriver naturfenomener; og de emosjonelle registre som det spilles på spenner over blant annet religion, erotikk, humor, respekt, harmoni, aggresjon osv. Han bruker cywydd-formen på en virtuos måte (ofte med ekstra ornamenter i form av linjerekker som alle starter med samme konsonant, osv.). Han viser en stor kjennskap til språkets nivåer med bruk av flertydigheter og en stilistisk variasjon fra det arkaiske til det muntlige. Han bruker også gjerne referanser til walisiske og utenlandske tradisjoner.

Rundt 300 dikt har vært tillagt Dafydd;<ref>Parry, Thomas. ''Gwaith Dafydd ap Gwilym'' (1 utg.; senere utgaver mangler store deler av innledningen). Caerdydd: Gwasg Prifysgol Cymru 1952. s. lxxiv.</ref> bare rundt 170 av disse aksepteres i dag som autentiske. Noen dikt tidligere tillagt Dafydd har vist seg å være skrevet på 1700-tallet av litteraturfalskneren [[Iolo Morganwg]].