Redigerer Dafniklosteret (avsnitt)

== Mosaikker ==
[[Fil:Hand of god and holyspirit Dafni monastery.jpg|thumb|left|upright|Guds hånd og symbolet på den hellige ånd.]]
[[Fil:Final_pictures_Christ_in_the_Apse.jpg|thumb|Kristus Pantokrator, utsnitt.]]

Interiøret i Daphniklosteret har et elegant samspill av rom og lys med vinduene ved basen av kuppelens opplysning av det vertikale rommet over; etter hvert som rommet blir høyere, blir det også lysere. Denne gradvise opplysningen framhever strålingen av [[tessera]] i gull som skaper den bemerkelsesverdige kvaliteten i mosaikken.<ref name="Architecture_69"/> Den ukjente kunstneren var fra tidlig Komnenos-perioden, rundt 1100-tallet. Det brede utvalget av fargegrader av glasstessera forsterker mosaikken ytterligere. Flere undersøkelser har vært utført på komposisjonen på glassmosaikken da den uvanlige skinnende fargen og den dype skinnet av fargene kombinert med betydningsfull stilistiske kvaliteter gjør disse mosaikkene unike.<ref>James, Liz (2006): "Byzantine Glass Mosaic Tesserae: Some Material Considerations", ''Byzantine and Modern Greek Studies'' '''30''' (1), s. 29–47.</ref> En av faktorene som identifiserer mosaikk fra ulike områder er variasjonen i glasset som benyttes. Glass kan bli framstilt lokalt eller importert fra andre områder. I tilfellet med Daphni er det antatt at det ble framstilt på stedet.<ref>Entwistle, Christopher (2013): ''New Light on Old Glass: Recent Research on Byzantine Mosaics and Glass''. Loneon: British Museum, s. 242.</ref> Denne gruppen av mosaikker er betraktet som en av de viktigste og best bevarte mosaikksykluser fra denne perioden. De er bevis på ikonografisk og stilistiske begrepsoppfatninger som ble formulert mot slutten av den [[Ikonoklasme|ikonoklastiske]] krisen rundt 843 i kirken i Konstantinopel. Dekorasjonene viser en ubøyelig fasthet i spredningen av subjekter karakteristisk for kunstframstillingen i den bysantinske hovedstaden.

[[Fil:ΠΑΝΤΟΚΡΑΤΟΡΑΣ.jpg|thumb|Hele kuppelen sett nedenfra.]]
I bysantinsk teologi er kirkebygningen symbolet på det kristne universet, til hensikt å reflektere himmelens prakt. Et standardprogram i bysantinske kirker etablerte den orden hvor representasjonen var arrangert. De mest hellige figurer ble avbildet i kuppelen og i [[apside]]n. I kuppelen ble scenene arrangert fra høyere til lavere nivåer i henhold til deres religiøse betydning.

Besøkende i kirken ble umiddelbart trukket mot den viktigste og mest berømte mosaikk: Kristus Pantokrator, universets allmektige hersker, som vokter over alt fra kuppelens krone. Han er avbildet med et strengt ansikt og et truende blikk med kun hans hode og skuldrene vist. Denne er anerkjent som representant for meget høy kunstneriske kvalitet og som «et av de største frambringelse i kunsten»<ref name="Kyriacopoulou"/>

Kristus bærer en purpurkappe og blå kappe som kongenes konge og viser styrke, strenghet og kraft. Kunstneren har skapt en dristig og realistisk tegning, utført med enkle midler. Øyenbrynene er vist med en sterk bue for å framheve vertikale linjer og den lange nesen som deles med horisontale linjene til ''halo'' (gloria), som markerer helligheten, for å skape et symbolsk kors. Flere studier har blitt utført for å forsøke å bestemme om hvorvidt betydelige endringer har blitt gjort under restaureringen av mosaikken, men det er generell enighet om at endringene ikke har vært betydelige.<ref>Cormack, Robin (2008): "Rediscovering the Christ Pantocrator at Daphni", ''Journal of the Warburg and Courtauld Institutes''. '''71''', s. 65. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/20462776 20462776].</ref> Kristus er omgitt av seksten profeter ved kuppelens base, mellom vinduene som illuminerer Kristus som den dominerende figuren i kirken. Profetene bærer antikke kledninger og holder skriftruller som inneholder tekst som proklamerer Kristus’ herlighet eller Kristus’ gjenkomst.