Redigerer Dachau konsentrasjonsleir (avsnitt)

===Etablering===
Til å begynne med skulle leiren brukes til å sperre inne politiske fanger, framfor alt [[kommunist]]er og [[sosialdemokrat]]er, [[fagforening]]smedlemmer, men også liberale og konservative politikere under påskudd av såkalt «beskyttelsesfengsling» (tysk: ''Schutzhaft''), det vil si en ubegrenset, og ikke domstolsbestemt internering av virkelige og antatte regimemotstandere.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Robert Gerwarth|tittel=Hitlers bøddel - Historien om Reinhard Heydrich|utgivelsesår=2014|forlag=Kultur & Historie|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-92870-95-2|kapittel=Heydrich blir til|side=113}}</ref> Etter at nazistene tok makten i Bayern 9. mars 1933, ble flere tusen sosialister og kommunister satt i «beskyttende forvaring» (5400 var arrestert i Bayern innen midten av april). Fengslene ble raskt overfylte og i løpet av en uke fra 13. mars ble deler av Dachau-fabrikken omgjort til «oppsamlingsleir» for politiske fanger.{{Sfn|Marcuse|2001|p=21}} Formålet med interneringen i leirer som Dachau var å ta knekken på den politiske opposisjonen. Det var offentlig kjent hva som foregikk, og mishandlingen av fanger var ingen hemmelighet. Nazipressen rapporterte begeistret fra leirene.<ref name="Wachsmann" /> 

[[Theodor Eicke]] ble leirkommandant i juni 1933. Sommeren 1933 tok nazistpartiet over styringen av Dachau by. Eicke fikk 17 ledere i SA henrettet i Dachau i forbindelse med [[De lange knivers natt]], det var trolig Eicke selv som drepte [[Ernst Röhm]] i et fengsel i München. Eicke ble straks forfremmet som belønning.{{Sfn|Marcuse|2001|p=25-27}}

Leiren åpnet 22. mars 1933 da det ankom rundt 200 innsatte fra [[Justizvollzugsanstalt Stadelheim|Stadelheim-fengselet]] i München og fra [[Landsberg fengsel]].{{Sfn|Marcuse|2001|p=21}} Himmler kunngjorde i avisen ''Münchner Neueste Nachrichten'' at leiren skulle kunne romme opptil {{formatnum:5000}} mennesker, og beskrev den som «den første konsentrasjonsleiren for politiske fanger»<ref>''Münchner Neueste Nachrichten'', 21. mars 1933</ref>«som skulle brukes for å gjenopprette roen i Tyskland.»<ref>Neuhäusler, Johann: ''What Was It Like in the Concentration Camp at Dachau?: An Attempt to Come Closer to the Truth'', Munich: Manz A.G., 1960. s. 7</ref> Partiavisen ''[[Völkischer Beobachter]]'' rapporterte fra åpningen om «Ein Konzentrationslager für politische Gefangene in der Nähe von Dachau» («En konsenstrasjonsleir for politiske fanger i nærheten av Dachau»).{{Sfn|Ottosen|1989|p=179}} Leiren var omgitt av en høy mur med en ti meter konstant opplyst gate innenfor. Gaten var skilt fra leiren med piggtråd.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berlin, Max | utgivelsesår = 1933 | tittel = Den brune terror | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fram | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111908074 | side = }}</ref>

I desember 1933 var det {{formatnum:2600}} internerte i Dachau, og i løpet av 1934 falt tallet til 1300. I møte med Hitler i februar 1935 fikk Himmler aksept for å videreføre konsentrasjonsleirene på samme nivå. I juni 1935 fikk Himmler klarsignal til å øke vaktstyrken, og fra april 1936 skulle leirene inn i statsbudsjett for riket. Heydrich begynte i 1936 å klargjøre leirsystemet for en eventuell krig, og Gestapo sammenstilte en liste over personer som skulle interneres i tilfelle krig. I 1937 var listen på {{formatnum:46000}} navn, langt over kapasiteten til leirsystemet på det tidspunktet. Himmler, Eicke og [[Oswald Pohl]] planla da helt nye, store konsentrasjonsleirer: Sachsenhausen (skulle erstatte [[Oranienburg (konsentrasjonsleir)|Oranienburg]]) og Buchenwald. Samtidig begynte ombygging og utvidelse av Dachau-leiren.{{Sfn|Marcuse|2001|p=31-34}} I 1936 ble en del SS-leirer stengt og erstattet av Sachsenhausen og Buchenwald som ble planlagt og bygget som konsentrasjonsleirer fra grunnen av. I tillegg fungerte Lichtenburg som en ren kvinneleir.<ref name="Wachsmann" />

====Etterforskning av de første drapene====
Leiren ble anlagt av politiet i Bayern som ble ledet av [[Heinrich Himmler]]. SS og kommandanten Hilmar Wäckerle tok snart over styringen av leiren. Wäckerle og SS-mennene skilte ut jøder fra fangene som ankom og ga dem spesielt brutal behandling. Dette toppet seg 11. april 1933 da fire jøder ble banket opp og henrettet med nakkeskudd. Jødene ble trolig skutt fordi de også ble ansett som kommunister. Drapene ble rapportert som «skutt under fluktforsøk». Statsadvokat [[Josef Hartinger]] med et team etterforskere besøkte Dachau og de avdekket at de fire var myrdet. Hartinger ville ta ut tiltale mot leirvaktene som var direkte ansvarlige og Wäckerle som medskyldig. Hartinger var klar over hvilken risiko han tok ved å utfordre regimet på denne måten. Mens etterforskningen pågikk. var det tolv nye drap i leiren, og Hartinger undersøkte også disse. Hartinger ønsket å bruke tiltalen til å gjøre forholdene i Dachau offentlig kjent, slik at regimet ville bli tvunget til å bytte ut SS-vaktene med politimenn som var opplært i korrekt fangebehandling. På dette tidspunktet hadde ikke nazistene konsolidert sin makt og var sensitive for negativ omtale. Saken begynte å bli ubehagelig for Himmler som erstattet Wäckerle med Theodor Eicke (Eicke måtte skrives ut fra et psykiatrisk psykehus der en politisk rival hadde fått ham sperret inne). Eicke innførte orden og disiplin i Dachau. Samtidig ble straffesaken Hartinger ønsket å innlede, stanset av Hartingers overordnete (i løpet av 1933 ble i alt {{formatnum:2250}} straffesaker mot SA-menn og 420 mot SS-menn stanset av naziregimet). Nazistene hadde vurdert å drepe Hartinger, men i stedet ble han forflyttet til en mindre viktig stilling i et annet distrikt. Hartinger døde i 1984. Dokumentene fra Hartingers henlagte sak ble etter krigen funnet av amerikanske etterforskere og overlevert til tysk påtalemakt som innledet sak mot de Dachau-vaktene som var i live.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hitler’s First Victims: And One Man’s Race for Justice by Timothy W Ryback – review|url=https://www.theguardian.com/books/2015/mar/12/hitlers-first-victims-and-one-mans-race-for-justice-timothy-ryback-review|avis=The Guardian|dato=2015-03-12|besøksdato=2020-04-12|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Richard J.|etternavn=Evans}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Opinion {{!}} The First Killings of the Holocaust|url=https://www.nytimes.com/2012/01/04/opinion/the-first-killings-of-the-holocaust.html|avis=The New York Times|dato=2012-01-03|besøksdato=2020-04-12|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Timothy W.|etternavn=Ryback}}</ref>