Redigerer Christmasøya (avsnitt)

==Flora og fauna==
Christmasøya var ubebodd til sent på attenhundretallet. Av den grunn er øya gjenstand for en enestående vitenskapelig interesse, idet det fins en rekke arter som har utviklet seg upåvirket av mennesker. To tredeler av øya er lagt ut som [[nasjonalpark]] under oppsyn av det australske miljødepartementet.<ref>[http://environment.gov.au/parks/index.html Parks Australia]</ref>

To endemiske rottearter, Rattus macleari og Rattus nativitatis, er blitt utryddet etter at bosetningen startet ved at de ble smittet av innførte [[svart rotte|svarte rotter]].  Videre er flaggermusarten ''Pipistrellus murrayi'' gått dramatisk tilbake i antall, og fryktes faktisk å være utdødd. [[Spissmus]]a ''Crocidura fuligonosa trichura'', ble lenge antatt å ha lidd samme skjebne før den ble gjenopdaget på 1990-tallet. Mens dyrelivet på Christmasøya før i tiden var truet av en intensiv [[Fosfat|fosfatutvinning]] er den største faren nå for tiden den lille gule mauren (''Anoplolepis gracilipes'') – kjent som ''crazy ant'' – som er kommet med last fra Afrika. Den viser en forkjærlighet for visse saftsugende insekter på trærne, og har på det nærmeste utryddet deres naturlige fiender.

[[File:Redcrab.JPG|thumb|[[Christmasrødkrabbe]]]]
De mest iøynefallende trekkene i faunaen på Christmasøya er [[sjøfuglkoloni]]ene og et utall 
krabbearter, som dels lever i tidevannssonen, dels er fullstendig landbaserte. Av de 20 krabbeartene (hvorav 13 rene landkrabber, som bare oppholder seg i havet som larver) er den mest spektakulære [[Christmasrødkrabbe| Christmasrødkrabba]] (''Gecarcoidea natalis''). Hvert år ved starten av regntiden i november (alt etter månefase) strømmer millioner (anslagsvis 100 millioner<ref>[http://www.ga.gov.au/education/facts/dimensions/externalterr/christma.htm Geoscience Australia on Christmas Island]   {{Wayback|url=http://www.ga.gov.au/education/facts/dimensions/externalterr/christma.htm |date=20070205053513 }}</ref>) av krabber fra skogen ut til havet for å gyte. Hvert år blir imidlertid også millioner av disse krabbene drept av de nevnte gule Anoplolepis-maurene. En annen velkjent art er den store [[kokoskrabbe|kokoskrabba]].

De store sjøfuglkoloniene har gitt opphav til [[guano]]en, som er fosfatrik og har vært gjenstand for en utstrakt økonomisk utnytting, noe som lenge var en trussel for faunaen på øya. I disse koloniene fins åtte hekkende arter. I størst antall finner en [[rødfotsule]] (''Sula sula'') og [[brunsule]] (''Sula leucogaster''). Derimot regnes de [[endemisk]]e artene  [[christmasfregattfugl]] (''Fregata andrewsi'') og [[christmassule]] (''Sula abbotti'') som truet. En tredje endemisk art er [[hvithaletropikfugl]] (''Phaethon lepturus''),  som i stilisert utgave pryder territoriets flagg.  [[christmasfalkugle]] (''Ninox natalis''), [[raggkeiserdue]] (''Ducula whartoni''), [[christmasbrillefugl]] (''Zosterops natalis''), [[øytrost]] (''Turdus poliocephalus'') og [[hvithaletropikfugl]] (''Phaethon lepturus'') er alle [[endemisk]]e på denne øya. Sistnevnte pryder i stilisert utgave territoriets flagg. Av de ti landbaserte standfuglene er sju endemiske arter eller [[underart]]er. Blant de endemiske landfuglene finner vi [[christmasfalkugle]] (''Ninox natalis''), [[raggkeiserdue]] (''Ducula whartoni''), [[christmasbrillefugl]] (''Zosterops natalis'') og [[øytrost]] (''Turdus poliocephalus'').

Den tette [[regnskog]]en har utviklet seg i det dype jordsmonnet på platået. Den er dominert av 25 ulike treslag. [[Bregne]]r, [[orkideer]] og slyngplanter vokser på greinene i det fuktige klimaet som dannes under løvtaket. Av Christmasøyas 135 plantearter, er det 16 som bare finnes på denne øya. Fosfatutvinning og annen virksomhet har vært en trussel mot det opprinnelige skogsmiljøet, men flere steder på øya er det gjort forsøk på å gjenetablere [[urskog]]en, ved en langsom utplanting i flere perioder. Først plantes noen planter, som ikke krever mye jord eller skygge, senere gir de skygge for mindre hardføre trær.