Redigerer Christian IV av Danmark og Norge (avsnitt)

=== Barnehjem ===
I [[1621]] utstedet Christian IV en forordning om institusjonen mellom [[Amagertorv]] og [[Gråbrødretorv]] som delte den opp i et [[Tugt- og Børnehuset|tukthus og et barnehjem]] i oppdragende hensikt.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/fileadmin/filer/Billeder/Scanninger_af_kilder/Forordning_om_tugt-_og_boernehuset_i_Koebenhavn_1621/Forordning_om_tugt-_og_boernehuset_i_Koebenhavn_1621.pdf Forordningen av 1621]</ref> [[Rentekammeret|Rentemester]] [[Christoffer Urne]] fikk overordnet ansvar, mens en [[foged]] stod for den daglige driften. I 1630-årene var opptil 700 personer satt til å behandle [[ull]], [[silke]], [[lin]] og [[bomull]]. Det var ikke ment som noen [[straff]]. Tid var satt av til skolegang og lek. Hensikten var å lære barna et håndverk de kunne leve av. Etter tre år som [[svenn]] i [[tukthus]]et fikk guttene økonomisk støtte til å etablere seg som frie håndverkere. Barna fikk god og nærende mat, noe Christian 4. jevnlig kontrollerte ved selv å prøvesmake den. Han fikk innrettet et eget [[kontor]] i porthuset, som ga navn til nærmeste gate som inntil ca [[1850]] het Tugthusporten (nå: [[Niels Hemmingsens Gade (København)|Niels Hemmingsens gade]]).<ref>[http://www.indenforvoldene.dk/niels-hemmingsens-gade Niels Hemmingsens gade, Indre København]</ref> Kongen kunne finne på å stille kl 5 om morgenen for å kontrollere at læremestrene også var møtt frem slik de skulle; men trass i legetjenester og medisinsk behandling kunne han ikke hindre høy [[dødelighet]] blant barna. De mange [[epidemi]]ene grep raskt om seg der folk bodde tett.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 112)</ref> I [[1618]] var barnehjemmet, som da lå i [[Farvergade]], så hardt ramt av pest at man ikke torde annet enn å stenge ned i en periode.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 150)</ref>