Redigerer Chicago (avsnitt)

=== Den store brannen i 1871 ===
{{utdypende|Brannen i Chicago 1871}}
[[Fil:Chicago-fire2.jpeg|mini|Ruiner etter den store bybrannen i 1871 som førte til en helt ny byplan]]
[[Fil:StateStreetc1907.jpg|mini|Fra State Street rundt 1907]]
Mesteparten av bebyggelsen i Chicago bestod av trehus. Også mange av gatene og fortauene var bygget av tre. Dette førte ofte til branner. Etter tørkesommeren 1871 var brannfaren overhengende i hele Midtvesten. 7.-8. oktober ble fire kvartaler i Chicago herjet av en brann som raste i 16 timer før den ble slokket. Den var et forvarsel om det som skulle komme. Om kvelden 8. oktober gikk alarmen på nytt, og denne brannen utviklet seg til å bli den antagelig mest omfattende bybrannen i fredstid noensinne (om enn ikke den som krevde flest menneskeliv). Da brannen døde ut tidlig 10. oktober, lå 1/3 av byen i aske, deriblant mesteparten av sentrum. 250-300 mennesker var omkommet, {{formatnum:17500}} bygninger var ødelagt, og nesten {{formatnum:100000}} av byens {{formatnum:300000}} innbyggere var hjemløse.

Brannårsaken ble aldri funnet (at brannen skal ha startet fordi en ku sparket over ende en fjøslykt i låven til en Catherine O'Leary, er en [[avisand]], skapt av Chicago Republican<ref>"The O'Leary Legend". Chicago History Museum. {{kilde www|url=http://www.chicagohistory.org/fire/oleary/essay-2.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-03-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110110110402/http://www.chicagohistory.org/fire/oleary/essay-2.html |arkivdato=2011-01-10 }}</ref>). Brannens voldsomme omfang skyldtes en uheldig kombinasjon av tørke, sterk vind og at en brannvakt feilvurderte retningen da han så ildskjæret mot himmelen. I tillegg var brannfolkene utslitt etter alle brannene i uken før, og mye av utstyret var til reparasjon eller delvis ødelagt.

Noen vil si at katastrofen har ledet til den utbredte tradisjonen hvor de fleste av Chicagos bygninger nå er bygget av murstein og stål. Samtidig som brannen var katastrofal, har historien vist at den kan ha vært til gagn for byen og forstedene. Den ga byplanleggerne en sjanse til å begynne med blanke ark og rette opp feilene fra fortiden. Det viste seg i noen grad allerede i [[1874]]: En ny [[Brannen i Chicago 1874|bybrann]] fulgte et lignende forløp. Den fortærte trehus som ikke hadde brent i 1871 og rykket raskt frem fra kvartal til kvartal. Men denne gang klarte brannvesenet – med støtte i en rad murhus og vann fra et intakt vannverk uten tretak – å stanse brannen før den nådde sentrum. I de neste årene ble det stor byggevirksomhet, verdens første [[skyskraper]] ble bygget, gatenettet ble et standard rutemønster, og byens posisjon som transportsenteret i USA ble befestet. Alt dette bidro til en langsiktig ramme for robust og fortsatt vekst.