Redigerer Charun (avsnitt)

== Funksjon ==
Larissa Bonfante og Judith Swaddling har sagt følgende om Charun:

:«Mange scener viser to rene etruskiske demoner (daimon) fra underverden, Vanth og Charu, hvis jobb er ikke å straffe de døde, men heller å eskortere dem til deres endelige reisemål. Dette er det eneste aspektet for den etruskiske Charu, sett bort fra hans navn, som forbinder Charu til den greske Charon, fergemannen for de døde.»<ref>Bonfante, Larissa & Swaddling, Judith: ''Etruscan Myths''. University of Texas Press, 2006. side 33.</ref>

På grunnlag av deres kombinerte ekspertise i den etruskiske forskningen og klassiske artefakter og kulturgjenstander betrakter de Charus svingende hammer i «Pulenas' grav» til å være en [[apotropeisk]] innretning (en [[talisman]] for å avvise det onde). Apotropeisk kunst var også praktisert av grekerne på denne tiden, som representert med unormalt store øyne malt på drikkekrus på 500-tallet f.Kr. for å avvise ånder mens man drakk eller den avskyelige avbildningen av [[Medusa]] hvis bilde ble sagt å få menn til å bli omdannet til stein. Gjennom disse bildene av vold og blodsutgydelse kan etruskerne ha trodd at de bidro til å avsverge onde ånder fra graven foruten å innvie/vigsle graven kanskje som et alternativ til de egentlige rituelle ofringene av et dyr som ellers ble gjort i begravelsesriter<ref>Arnobius, II, 62.</ref>

Nancy de Grummond tilbyr et annet syn. [[Relief]]fene på [[sarkofag]]en til Laris Pulenas ved [[Tarquinia]] viser to Charuner som svinger hver sin hammer mot en persons hode, skjønt hodet (sannsynligvis det til Pulenas, en adelsmann og eier av sarkofagen) ikke lenger er bevart i relieffet grunnet dårlige konservering. År senere i [[Colosseum]] ville en Charun-lignende figur kalt [[Dispater]] slå taperen med hammer for å sikre seg at han var død; det er kanskje en refleksjon av Charun.<ref>Starr, 451; de Grummond, kapittel X.</ref>

Hammeren kan også være brukt som en beskyttelse av den døde; den er noen ganger svingt mot slanger som angriper den døde (som vist ved ''Orvieto amphora''). I de fleste tilfeller blir den ganske enkelt holdt, eller at håndtaket er lagt på bakken og hammerhodet peker oppover.<ref>de Grummond, kapittel X.</ref> De Grummond merker seg at fergen til Charon (Charun) opptrer kun en eneste gang i den bevarte etruskiske kunsten, og at en del etruskiske demoner er utstyrt med årer, men de bruker disse som våpen enn deres egentlige funksjon.