Redigerer Cesare Pavese (avsnitt)

===Karriere===
Hans interesse for engelskspråklig litteraturhistorie trådte allerede frem i hans avhandling i 1930 om den amerikanske dikter [[Walt Whitman]] (1819-92) ved [[Universitetet i Torino]]. Han oversatte også flere viktige engelske verker til italiensk.  

Han ble i 1935 arrestert og dømt for å være i besittelse av et brev fra en politisk fange. Han ble sendt til det sørlige Italia i åtte måneder, til [[Brancaleone]] i [[Calabria]]. Tilbake i Torino ble Pavese redaktør og skribent for venstre-forlaget [[Einaudi]]. Der arbeidet også [[Natalia Ginzburg]].

Pavese bodde i Roma da han ble innkalt til militærtjeneste, men på grunn av sin [[astma]] tilbragte han seks måneder i et militærhospital.{{tr}} Da han vendte tilbake til Torino okkuperte tyske soldatene gatene, og de fleste av hans venner hadde stukket avsted for å kjempe som partisaner.{{tr}} Selv kjempet han ikke i motstandskampene der nord.

Han ble i 1945 med i [[Italias kommunistiske parti]] og skrev for partiavisa. 

De fleste av hans verker ble til i denne etterkrigstiden. Til tross for stor fremgang som dikter og en vel tilrettelagt tilværelse i alt det ytre led han an den stadig dypere [[melankoli]] og en manglende kraft til å engasjere seg menneskelig og politisk.{{tr}} Ensomhet er hovedtemaet både i hans lyrikk og realistiske romaner. Han var ateist.<ref>Paloni, Piermassimo, ''Il giornalismo di Cesare Pavese'', Landoni, 1977, p. 11.</ref> Giuseppe Molinari hevder imidlertid at en søken mot Gud kan finnes i hans skrifter.<ref>Molinari G.: ''«O tu, abbi pietà»: la ricerca religiosa di Cesare Pavese''. Milano: Àncora, 2006.</ref>

Han vant [[Premio Strega]] i 1950 for ''La bella estate'', som bestod av tre noveller: 'La tenda', skrevet i 1940, 'Il diavolo sulle colline'(1948) og 'Tra donne sole' (1949).

Han ble deprimert, av blant annet [[den kalde krigen]],{{tr}} og døde ved selvmord.