Redigerer Caspar Peucer (avsnitt)

=== Virke===
Caspar Peucer var [[professor]] i medisin i [[Wittenberg]], svigersønn til [[Philipp Melanchthon]], og [[livmedikus]] for kurfyrst [[August I av Sachsen]]. Han var hovedmann for den såkalte [[kryptokalvinismen]] (dette var et begrep som ble brukt i internlutherske stridigheter) og ble som følge derav i 1574 dømt til fengselsstraff etter at man hadde fått ham til å undertegne et skrift der han medgir at han hadde forsøkt å innføre en fremmed lære i Sachsen. 

I tiden han satt fengslet utferdiget Peucer kronologisk ordnede notater om sitt fangenskap, som etter hans død ble trykket og utgitt som ''Historia Carcerum'', og som skulle bli et sjeldent og viktig dokument for historieforskningen om denne tidens straffesoning sett fra den straffedes side. Dessuten forfattet han under fangenskapet sin andre bok, en ''idyllium'' med tittel ''Patria'', der han på latinske [[distichion|distikier]] skildret sine hjemtrakter i [[Oberlausitz]].

Etter tolv år med også delvis hardt fangenskap i borgen [[Pleissenburg|Pleißenburg]] ble han i 1586 satt fri, på initiativ av den unge saksiske kurfyrstinne [[Agnes Hedwig av Anhalt]]. Han fikk deretter ansettelse ved hoffet som livmedikus hos [[Johan Georg I av Anhalt-Dessau|Johan Georg I]], fyrsten i  [[Anhalt-Dessau|Dessau]]. 

Blant hans skrifter fikk særlig ''Commentarius de præcipuis divinationum generibus'' (først utgitt i 1553) stor spredning. Han skrev ellers om astronomi, geometri og medisin, og redigerte noen av Melanchthons brev (1565 og 1570).