Redigerer
Carl Wilhelm Scheele
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Karriere === Etter utstått læretid kom han til apoteker P. M. Kjellström i [[Malmö]], som synes å ha vært en framstående fagmann med en særlig interesse for kjemi. Under oppholdet i [[Skåne]] kom han i kontakt med dosent i kjemi og naturalhistorie ved [[Lunds universitet]], [[Anders Retzius]]. I 1768 tok Scheele imot en stilling ved apoteket Korpen i [[Stockholm]], idet han regna et liv i hovedstaden som gunstigere for egen forskning. Etter to år i Stockholm arbeidet han som apoteker i fem år i [[Uppsala]], før han i 1775 kom til Köping.<ref>[[Aftenposten Historie|Aftenpostens historiemagasin]] Nr. 9 2016,</ref> Gjennom sine eksperimenter under tida i Uppsala kom Sceele til å framstille [[oksygen]] ved å varme opp [[kvikksølvoksid]]; gassen ga han navnet «ildluft». Han utleda også teoretisk at [[luft]] besto av én del ildluft til fire deler «brukt luft», dvs. [[nitrogen]]. Omtrent samtidig framstilte den britiske kjemikeren [[Joseph Priestley]] oksygen etter samme metode. Priestley publiserte imidlertid sine oppdagelser før Scheele, og har derfor fått mest av æren. Scheeles eneste bok ''Chemische Abhandlung von der Luft und dem Feuer'' kom i 1777. Seinere framstilte Scheele grunnstoffene [[klor]] (1774), [[mangan]] (1774), [[molybden]] (1778), [[wolfram]] (1781) og [[barium]]. Av sammensatte stoff identifiserte han blant annet [[glyserol]], [[blåsyre]], [[sitronsyre]], [[hydrogensulfid]] og [[hydrogenfluorid]]. Dessuten fant han opp en metode som likner [[pasteurisering]]. [[Fil:Carl Vilhelm Scheele.jpg|mini|200px|Statue av Carl Wilhelm Scheele, laga av [[Johan Börjeso]] og avduka i 1892.]] Liksom mange andre kjemikere arbeidde Scheele under ganske vanskelige og utrygge forhold. Kanskje er dette en årsak til hans tidlige død – i sine beskrivelser av stoffene nevner han fagtradisjonen tro stoffets smak. Mot slutten av livet viste han symptomer på [[kvikksølv]]forgiftning. På sjukeleiet inngikk han ekteskap med sin vertinne og enke etter gamleapotekeren, fru Pohl, for å sikre henne eiendomsrett til apoteket. Her døde han så tre dager senere, 43 år gammel. Carl Wilhelm Scheele beskrives av sine samtidige som en alvorlig og uforstilt mann som aldri søkte lange konversasjoner, men som kunne livne til når vitenskapelige emner braktes på bane, og da begi seg inn i utførlige faglige forklaringer. Scheelelaboratoriet ved [[Karolinska sjukhuset]] i Stockholm er oppkalt etter Carl Wilhelm Scheele.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon