Redigerer Carl Th. Dreyer (avsnitt)

== Filmer ==
=== Stumfilmperioden ===
I 1912 skrev han sitt første filmmanuskript for Det Skandinavisk-Russiske Handelshus med [[stumfilm]]en ''Bryggerens datter'' og ble i 1912 knyttet til Nordisk Films Kompagni først som dramaturg og manusforfatter – seinere som filmregissør.

Han forlot Ekstra Bladet i 1915 for helt å hellige seg til filmen. Etter tre år debuterte han som filmregissør med sin første stumfilm ''Præsidenten'' og året etter fulgte filmen ''Blade af Satans Bog''. I de neste 10 år instruerte Carl Th. Dreyer film både i og utenfor Danmark. I Sverige hadde han regien på ''Præsteenken'', i Tyskland ''[[Elsker hverandre]]'' og ''[[Mikaël (film)|Mikaël]]'', i Norge ''[[Glomdalsbruden (film)|Glomdalsbruden]]'' og i Danmark ''[[Der var engang]]'' og ''[[Du skal ære din hustru (film)|Du skal ære din hustru]]''. Ikke minst i [[Frankrike]] produserte han film og med sitt hovedverk ''[[Jeanne d’Arc (film)|Jeanne d'Arc]]'' fikk han sitt store kunstneriske gjennombrudd i midten av 1920-tallet, men hans popularitet i de finere franske filmkretser influerte dessverre ikke på hans muligheter hos diverse europeiske produsenter, som alle vendte ham ryggen etter den økonomisk katastrofale ''[[Jeanne d’Arc (film)|Jeanne d'Arc]]'', som paradoksalt nok av mange anmeldere og filmhistorikere anses for å være hans fineste verk.

=== Lydfilmperioden ===
Denne manglende støtten fra produsentene, samt hans kunstneriske kompromissløshet og eksentriske vesen, avholdt Dreyer fra å produsere mer enn tre danske filmer i perioden 1943 til sin død i 1968. 

I 1930 etablerte Carl Th. Dreyer sitt eget produksjonsselskap «Film-Production Carl Dreyer», som imidlertid kun tok opp filmen ''[[Vampyr (film)|Vampyr]]'', som ble en økonomisk katastrofe for ham. Opp gjennom 1930-tallet fortsatte Dreyer ufortrødent med forskjellige prosjekter med base i Frankrike. 

I 1934 vendte han tilbake til Danmark, hvor han i 1936 gjenopptok sitt gamle yrke som journalist ved dagbladet BT, men ble sparket for å være alt for kritisk. I 1942 vendte han tilbake som filmregissør, først med kortfilm og snart etter med spillefilm. Med ti års mellomrom var han filminstruktør på ''[[Vredens dag (film)|Vredens dag]]'' (1943), ''Ordet'' (1955) og ''Gertrud'' (1964), som ble hans siste film. Med ''Vredens dag'' fikk han anerkjennelse i [[USA]] med en [[Oscar]]-nominering, mens de danske anmeldere var ved å krepere over filmens langsomme tempo og eiendommelige stilisering. ''Ordet'' ble en betraktelig suksess, blant både publikum og anmeldere, og den innbrakte priser både i USA og Danmark. Hans siste film, ''Gertrud'', viste seg kun å bli verdsatt blant de finere franske regissørkretser, blant annet av [[François Truffaut]].

I 1952 fikk han bevillingen til kinoen Dagmar Teatret i København, som han drev til sin død.

=== Siste del av livet ===
Carl Th. Dreyers livsprosjekt var filmen om ''Jesus fra Nazareth'' som han arbeidet på livet igjennom, men som aldri ble realisert.

I årene fra 1966 til sin død i 1968 lå Dreyer flere ganger på sykehus, men fortsatte å tumle med prosjekter, inntil han i mars 1968 ble rammet av en lungebetennelse og døde i sin lille leilighet i [[Frederiksberg]]. Han er begravet på [[Frederiksberg ældre kirkegård]].