Redigerer
Camilla Collett
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Ekteskap og enkestand === [[Fil:Camilla Colletts barn.png|miniatyr|upright|Camilla Colletts fire sønner, 1860.]] I mars 1839 forlovet hun seg med den jevngamle [[Peter Jonas Collett]], som tilhørte Welhaven-kretsen. De hadde kjent hverandre lenge gjennom selskapslivet i Christiania, og han hadde vært betatt av henne lenge.<ref name="AC11"/> I 1841 giftet de seg. Han var [[jurist]], skribent og litteraturkritiker, og ble i 1848 forfremmet fra lektor til professor i lovkyndighet ved [[universitetet i Oslo|universitetet]]. I løpet av sju år fikk de fire sønner, Robert (1842), Alf (1844), Oscar (1845) og Emil (1848). To av barna ble senere kjent for sin egen virksomhet: [[historiker]]en [[Alf Collett]] og [[zoolog]]en [[Robert Collett]]. Peter Collett døde i 1851. Enkepensjonen var beskjeden, og Camilla måtte selge huset i [[Uranienborgveien (Oslo)|Uranienborgveien]] – [[Bak Slottet|bak slottet]], og greide aldri å skape et nytt hjem. Robert og Oscar vokste opp hos hver sin av farens brødre, Robert hos [[Johan Christian Collett]] og Oscar hos Carl Collett, mens Alf og Emil vokste opp hos sin mor.<ref name="AC11"/> Hun bodde i [[København]] 1852–53 mens hun skrev ''Amtmandens døtre''; i København igjen 1863–64; i [[Stockholm]] 1865–66 for sønnen Emils utdannelse; i København fra 1870 og deretter i en vandring mellom ulike bosteder i København, [[Modum Bad]] og Kristiania. Sønnen Alf Collett skrev at «''Saalænge hun endnu havde sønner at forsørge, var hun mere bundet til hjemmet, men fra aaret 1862 befandt hun sig jevnlig paa reiser i udlandet, med længere ophold i Kjøbenhavn, [[Berlin]], Paris, Stockholm, [[München]] og [[Roma|Rom]].''»<ref name="AC11"/> Både som ung, i 1830-årene, og som enke, etter 1862, oppholdt hun seg jevnlig i europeiske storbyer.<ref name="SNL"/> I 1876 ble hun, etter en del diskusjon, bevilget en halv [[Statens kunstnerlønn|diktergasje]] av Stortinget.<ref name="NBL"/> Hun ble provosert av forskjellen mellom de 1.600 kr som ble bevilget til mannlige forfattere og komponister, og de 800 kr hun selv fikk.<ref name="AC11"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon