Redigerer
Byggingen av Mo i Rana lufthavn, Fagerlia
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Seks omstillinger=== Rana kommune har vært gjennom fem omstillinger, og er nå i gang med den sjette.<ref name="om oss"/> [[Fil:Tidligere Jernverket 20080603 DSCN4981.jpg|thumb|Det tidligere [[Norsk Jernverk|jernverket]] på [[Mo industripark]] i [[Mo i Rana]], sett fra «Albuen» langs [[E6]].{{byline|Foto: Magne Aga|3. juni 2008}}]] * Den første omstillingen begynte i 1854, da [[Lars Aagaard Meyer]] (1831–1909) — en handelsmann fra [[Nesna]] med [[tyskland|tyske]] aner, startet båtproduksjon og årlig leverte 2 500 båter av ulike typer.<ref name="om oss">[https://ru.no/om-oss/ Om Rana Utvikling], ru.no, 11. september 2022</ref> * Den andre omstillingen startet da [[Dunderland Iron Ore Company]] ble grunnlagt i [[London]] i 1902. Dette var et [[gruve]]selskap som jobbet med å utvinne det som var landets rikeste [[jernmalm]]-forekomster i [[Dunderlandsdalen]]. I 1937 ble det erstattet av [[Rana Gruber]].<ref name="om oss"/> * Den tredje omstillingen kom da [[Norsk Jernverk]] ble etablert i 1946, for å skape en nasjonal produksjon av [[jern]]- og [[stål]]produkter «([[jernsaken]])». I kjølvannet av dette ble [[Norsk Koksverk]] etablert i 1961.<ref name="om oss"/> * Den fjerde omstillingen fant sted mellom 1988 og 1993. Den kom etter at [[Stortinget]] besluttet å legge ned den malmbaserte stålproduksjonen i Mo i Rana. I denne fasen ble [[Nasjonalbiblioteket]]s avdeling i Mo i Rana og [[Statens innkrevingssentral]] etablert.<ref name="om oss"/> * Den femte omstillingen begynte i 2016 med en visjon om å gjøre Mo i Rana til Norges grønne industrihovedstad. Omstillingen har sammenheng med at [[Parisavtalen]] av 22. april 2016 drev frem «[[det grønne skiftet]]» eller den grønne revolusjon.<ref name="om oss"/> ** Den 20. august 2013 åpnet [[Campus Helgeland]] i Torggata 1B i Mo i Rana sentrum. Den 1. januar 2016 ble campusen en del av [[Nord universitet]], og den 1. juli 2016 ble [[SINTEF|SINTEF Helgeland]] offisielt etablert;<ref name="SINTEF">[http://www.sintef.no/sintef-helgeland/#/ SINTEF Helgeland], 1. juli 2016, besøkt 28. november 2016</ref> selskapet samarbeider med bedrifter i regionen for å gi den landbaserte industrien [[Miljøvern|grønn]] konkurransekraft og en [[bærekraftig utvikling]] ved hjelp av forskningsbasert innovasjon og bærekraftig teknologi.<ref name="om oss"/> [[Fil:Ranamuseum01.JPG|thumb|Byste av Hans Abraham Meyer (1793–1875) utenfor kulturhistorisk avdeling av [[Rana Museum]] i Museumsgården i Ranheimgata 4 i Mo i Rana sentrum. Avdelingen flyttet i 2019 til [[Moholmen (Mo i Rana)|Moholmen]].{{byline|Foto: Magne Aga|24. august 2005}}]] **I april 2024 startet arbeidet med en ny dypvannskai, slik at større skip kan ankomme Mo i Rana.<ref name="RU-kai">[https://ru.no/prosjekter/vare-strategiske-prosjekter/dypvannskai/ Ny dypvannskai vil bidra til ny næringsvirksomhet og sikring av arbeidsplasser], ru.no, besøkt 11. september 2022</ref><ref name="kystverket">[https://www.kystverket.no/nyheter/i-full-gang-med-bygging-av-dypvannskai-i-mo-i-rana/ Mo i Rana: Arbeidet med innseiling og dypvannskai er startet], kystverket.no, 27. mai 2024.</ref><ref name="Steinbakk">Benedicte Steinbakk: 11. april 2024 kl 12:46[https://www.ranablad.no/na-er-det-klart-hvem-som-skal-drifte-den-nye-dypvannskaia-dette-anser-vi-som-en-anerkjennelse-av-det-arbeidet-vi-gjor/s/5-42-1312479 Nå er det klart hvem som skal drifte den nye dypvannskaia. – Dette anser vi som en anerkjennelse av det arbeidet vi gjør], Rana Blad, </ref> Mo Industripark AS, Mo i Rana Havn KF og Rana kommune har lenge utredet en dypvannskai/tungvektskai i Mo i Rana. Siden 2015 ble den utredet av Rana Industriterminal. Arbeidet vil sikre en dybde på 11 meter i ytre del og 8 meter i indre del av Toraneskaia. Seilingsdybden ved Langneset kai utvides fra 8 til 15 meter. Lengden blir 150 meter. Langneskaia bygges som en industrikai som kan håndtere store laster.<ref>[https://www.mip.no/2015/ny-dypvannskai-utredes-ved-rit/ NY DYPVANNSKAI UTREDES VED RIT], mip.no, 28. mai 2015 kl 15:25</ref> **Sjøbunnen er forurenset av utslipp fra den tiden staten drev jernverk og koksverk. [[mudring|Miljømudring]] og sikker lagring av [[sediment]]er ved industrikaia og Torneskaia vil bidra til å rydde opp i forurenset sjøbunn.<ref name="RU-kai"/> Ved Toraneskaia vil det mudres omtrent 40 000 m³ masse. Den 4. februar 2025 var de ferdige med mudringen ved Langneskaia. 100 000 m³ masse var da gravd opp fra sjøbunnen.<ref> [https://www.at.no/anlegg/gravde-opp-100000-kubikk-fra-sjobunnen/1020034 Gravde opp 100.000 kubikk fra sjøbunnen], at.no, 4. februar 2025 kl 7:30</ref> 30 000 m³ rene masser ved Toraneskaia og 60 000 m³ rene masser ved Langneskaia skal legges i sjødeponi i Ranfjorden. 10 000 m³ forurensede masser skal deponeres begge steder. Prosjektet vil være avsluttet sommeren 2026.<ref name="Steinbakk"/><ref> [https://www.kystmagasinet.no/dypvannskai-kystverket-mo-i-rana/arbeid-i-gang-med-ny-dypvannskai-mo-i-rana/1824913 Arbeid i gang med ny dypvannskai Mo i Rana], kystmagasinet.no, 20. september 2024 Kl 9:14</ref> * Den sjette omstillingen kom da [[Sverige og NATO|svensk]] (2024) og [[Finland og NATO|finsk]] (2023) [[NATO]]-medlemskap endret [[Norden]] til å bli ét samlet og felles militært operasjonsområde.<ref> Hilde-Gunn Bye: [https://www.highnorthnews.com/nb/nordiske-og-amerikanske-haergeneraler-planlegger-store-fellesoperasjoner-i-norden Nordiske og amerikanske hærgeneraler planlegger for store fellesoperasjoner i Norden], highnorthnews.com, 26. august 2024 kl 15:24, oppdatert 28. august 2024 kl 11:38</ref> I budsjettdokumentet for 2025, som ble offentliggjort 20. september 2024, het det at Norge skal bidra med styrker til å forsvare Finland og Sverige, og ta imot forsterkninger og forsyninger.<ref> Kjell Persen: [https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/avis-norske-soldater-skal-bidra-i-ny-nato-styrke-i-finland/17066096/ Avis: Norske soldater skal bidra i ny Nato-styrke i Finland], tv2.no, 9. oktober 2024 kl 16:01</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20242025/id3057361/ Prop. 1 S (2024–2025). For budsjettåret 2025 under Forsvarsdepartementet. Utgiftskapitler: 1700–1791. Inntektskapitler: 4700–4799], regjeringen.no, Tilråding fra Forsvarsdepartementet 20. september 2024, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Støre). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)</ref> ** Den 15. november 2024 signerte kommunene [[Rana]] i Norge og [[Umeå kommune]] i Sverige en avtale om en sterkere forsyningskorridor på [[E12]]. De to kommunene ser også på muligheten for [[jernbane]] mellom [[Mo i Rana]] og [[Storuman kommune|Storuman]], og fra Storuman til Umeå.<ref name="Midtskandia">Viktor Leeds Høgseth: [https://www.ranablad.no/rana-og-umea-gar-sammen-for-en-sterkere-forsyningskorridor-pa-e12-ser-ogsa-pa-muligheten-for-jernbane-mellom-rana-og-storuman/s/5-42-1400155?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR1LsHbC7vzzrxD8fuWShlAwwQtvr9kgy8MYR2pEYUPaV5Wh3AowUlKErmY_aem_oYTimIY4uy1lTYk2Tx6ZGQ Rana og Umeå går sammen for en sterkere forsyningskorridor på E12 - ser også på muligheten for jernbane mellom Rana og Storuman], Rana Blad, 15. november 2024 kl 16:28</ref> ** E12 er en pulsåre for næringsliv og logistikk for [[Västerbotten]] og [[Helgeland]]. Havnene i både Mo i Rana og [[Umeå]] er i sterk utvikling og samtaler er i gang for å øke flyten av gods mellom stedene. I denne forbindelse er både ny flyplass og ny dypvannskai viktig. Strekningen er også den korteste veien mellom Finland og [[Atlanterhavet]] via [[Kvarken]].<ref name="Midtskandia"/> **Tanken om en korridor fra Mo i Rana til Kvarken ble tatt opp i et møte i grensekomiteen ''MidtSkandia'' {{#tag:ref|MidtSkandia er en av Nordisk Ministerråds offisielle grensekomitéer. Hovedoppdraget er å eliminere grensehinder og bidra til felles utviklingsprosjekt mellom [[Nordland]] og [[Västerbotten]], spesielt [[Helgeland]]. Medlemmer i MidtSkandia er Nordland Fylkeskommune, Region Västerbotten, [[Dorotea kommun]], [[Lycksele kommun]], [[Storumans kommun]], [[Vännäs kommun]], [[Vindelns kommun]] og [[Umeå kommun]] i Västerbotten, kommunene [[Alstahaug]], [[Brønnøy]], [[Bindal]], [[Dønna]], [[Grane]], [[Hattfjelldal]], [[Hemnes]], [[Herøy (Nordland)|Herøy]], [[Leirfjord]], [[Lurøy]], [[Nesna]], [[Rana]], [[Rødøy]], [[Sømna]], [[Træna]], [[Vefsn]], [[Vevelstad]] og [[Vega]] på Helgeland samt [[Helgelandsrådet]], [[Polarsirkelrådet]], Västerbottens Handelskammare, [[Ranaregionen Næringsforening]] og [[Rana Utvikling]].<ref>[https://ru.no/prosjekter/andre-prosjekter/midtskandia/ Midtskandia], ru.no</ref>|group="lower-alpha"|name="midtskandia"}} den 21. juni 2024.<ref>Geir Waage, leder MidtSkandia, ordfører Rana kommune Tomas Mörtsell, nestleder MidtSkandia, president Baltic Sea Commission CBMR: [https://www.ranablad.no/midtskandia-den-naturlige-korridoren-fra-atlanterhavet-til-kvarken/o/5-42-1341165 MidtSkandia: Den naturlige korridoren fra Atlanterhavet til Kvarken], Rana Blad, 21. juni 2024 kl 17:20</ref> ** Det er også foreslått å bygge en 70 km lang bru over Kvarken til [[Vasa]].<ref>Mathias Lindström, direktør i Kvarkenrådet EGTS og Ole M. Kolstad, direktør i Rana Utvikling: [https://www.ranablad.no/utvikling-av-e12-korridoren-er-ikke-bare-strategisk-for-den-voksende-gronne-industrien-og-mineralforedlingen-men-ogsa-avgjorende-for-sikkerhet-og-beredskap/o/5-42-1246502 Utvikling av E12-korridoren er ikke bare strategisk for den voksende grønne industrien og mineralforedlingen, men også avgjørende for sikkerhet og beredskap], Rana Blad, 28. november 2023 kl 18:03</ref><ref>Arne Langset: [https://www.ranablad.no/en-jernbane-mellom-storuman-og-helgeland-vil-vare-et-viktig-strategisk-grep-for-a-sikre-en-felles-nordisk-logistikk-ved-en-eventuell-krise/o/5-42-1307549 En jernbane mellom Storuman og Helgeland vil være et viktig strategisk grep for å sikre en felles nordisk logistikk ved en eventuell krise], Rana Blad, 3. april 2024 kl 6:44</ref> Også [[turisme|turistindustrien]] i kommunen blomstret som følge av «det grønne skiftet». [[Scandic Meyergården hotell]] arbeider med å utvide hotellet med fire etasjer og minimum 100 nye rom; det nye bygget vil stå ferdig i 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ranablad.no/5-42-1082062|tittel=(+) Vil bygge Nord-Norges største hotell på parkeringsplassen: – Vi har tro på Mo i Rana|besøksdato=2024-06-23|dato=2022-12-05|fornavn=Kenneth Johan|etternavn=Gabrielsen|språk=no|verk=Rana Blad}}</ref> Hotellet [[Fjordgaarden Mo]] ble skilt ut i 2015 som et selvstendig hotell, og i april 2015 åpnet [[Clarion Collection Hotel Helma]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Gode nye artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon