Redigerer Brussel (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Brussel 1555 Deventer.jpg|thumb|Kart over byen fra 1555]]
[[Fil:Grand- Place BXL1695 -01.jpg|thumb|Området ved Grand-Place etter at [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] har beskutt byen]]
=== Nedre Lorraine skilles ut fra Det tysk-romerske riket ===
I 977 ga den [[Tysk-romerske riket|tyske]] keiseren [[Otto II av det tysk-romerske rike|Otto II]] [[Nedre Lorraine]] som lå ved Det tysk-romerske rikets vestre grense til [[Karl av Nedre Lorraine]]. Karl av Nedre Lorraine var den franske kongen [[Ludvig IV av Frankrike|Ludvig IVs]] bannlyste sønn, og allerede på det tidspunkt var Brussel omtalt. Byen anses som grunnlagt da Karl av Nedre Lorraine oppførte et lite fort i 979 på øya [[Sint-Gorik]] (fransk: Saint-Géry), som ligger i elva [[Zenne]] (Senne).

I forbindelse med Karls død på slutten av 900-tallet tok [[Lambert I av Leuven]] kontrollen over Nedre Lorraine. I [[Lambert II av Leuven]]s regjeringstid ble de første bymurene bygd, og den lille byen ble på 1100-tallet en viktig knutepunkt på veien mellom [[Brugge]] og [[Köln]]. På denne tiden byttet grevene av [[Leuven]] navn til ''greve av Brabant'' og Brussel ble hovedstad for hertugdømmet [[Brabant]].

=== Nederlandene samles ===
Fra 1400-tallet ble Brussel residensby for de burgundiske hertuger som samlet [[Nederlandene]] og forsøkte å forene de nederlandske provinser med [[Burgund]] ([[Bourgogne]]).

Under [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]] ble byen hovedstad for alle Nederlandene.

=== Solkongen beleirer byen ===
I [[1695]] beleiret solkongen [[Ludvig XIV av Frankrike]] byen og bombarderte byen i dagene 13. – 15. august. Ca. 4&nbsp;000 hus ble lagt i grus. Gjenoppbygningen ga plass til de mange flotte hus som i dag kan sees på [[Grand-Place|Grote Markt/Grand-Place]], et torg som ble oppført på [[verdensarven|UNESCOs verdensarvsliste]] i 1998.

=== Habsburgsk herredømme ===
Brussel forble under spansk-habsburgsk, senere østerriksk-habsburgsk herredømme inntil [[1794]], da franske revolusjonstropper inntok de østerrikske Nederlandene og innlemmet det som en del av Frankrike. De franske troppers nederlag under [[Napoléon Bonaparte|keiser Napoleon]] ble avgjort noen få kilometer fra byen, i den lille byen [[Waterloo]].

=== Nederlandene gjenforenes ===
Etter Napoleons fall i 1813 ble de sørlige og nordlige Nederlandene gjenforent i Kongeriket Nederlandene. Det var to offisielle hovedsteder, og kongen og regjeringen befant seg skiftevis i [[Haag]] og Brussel. Parlamentet hadde sete i Brussel og forhandlinger foregikk mest på fransk.

De sørlige Nederlandene var på den tiden rikere og tettere befolket enn de nordlige, og det fanns en industri var i ferd med å vokse fram. Konservative, katolske krefter likte ikke å være underlagt en protestantisk, nederlandsk konge. Brussel ble et av stedene hvor borgerskapets motstand mot det "nederlandske" styret spiret frem.

=== Den belgiske revolusjonen ===
[[Fil:La Monnaie De Munt (cropped).jpg|thumb|[[De Munt-teateret]] (fransk: La Monnaie)]]
I 1830 brøt det ut spontane opptøyer i byen etter operaforestillingen ''Le Muette de Portici'' ved [[De Munt-teateret]] (fransk: La Monnaie). Opptøyene var starten på [[den belgiske revolusjonen]] som førte til de sørlige Nederlandenes løsrivelse under navnet Belgia 21. juli 1831. Brussel ble landets hovedstad og sete for landets første konge, den tyske [[Leopold I av Belgia]].

Under [[Leopold II av Belgia|Leopold IIs]] regjeringstid gikk byen igjennom mange forandringer. Elven Zenne ble overbygd, hele kvarterer ble sløyfet, det enorme Justispalasset ble bygd, jernbanen ble utbygd og store gater, blant annet Tervuren-avenyen, ble anlagt. Pengene som ble brukt til å finansiere dette kom dels fra landets voksende kull- og stålindustri, men ikke minst fra grov utnyttelse av kolonien [[Fristaten Kongo]] som var kongens personlige eiendom.

=== Første verdenskrig ===
Under [[første verdenskrig]] ble Brussel erklært for «åpen by», så ingen kamphandlinger fant sted i byen.

=== Andre verdenskrig ===
Fra 10. mai 1940 ble Brussel bombet av tyskerne, men mesteparten av de skadene byen ble påført kom mot slutten av krigen, i 1944-1945.

=== Brussel etter andre verdenskrig ===
Språkgrensen i Belgia ble fastlagt i 1963. Brussel og de nærmeste kommunene fikk tospråklig status. Hovedstadsregionen Brussel ble opprettet 18. juni 1989.

=== Heysel stadion ===
Tragedien på Heizel/Heysel stadion skjedde i Brussel 29. mai 1985 i forbindelse med en finalen i [[Mesterligaen i fotball for menn|Serievinnercupen i fotball]] mellom engelske [[Liverpool FC]] og italienske [[Juventus FC]]. En time før kampstart rev Liverpool-tilhengere ned gjerdet som skilte de to supportergruppene. Juventus-tilhengerne ble presset tilbake mot en falleferdig vegg som kollapset over dem. Til tross for denne ulykken ble kampen spilt, en kamp Juventus vant med 1-0 etter straffespark av [[Michel Platini]]. 39 mennesker ble drept, hovedsakelig Juventus-tilhengere. Liverpool ble senere utestengt for all europeisk fotballturneringer i seks år og alle andre engelske fotballklubber i fem år. Det belgiske politiet ble kritisert for dårlig innsats og planlegging.