Redigerer Brunost (avsnitt)

== Historie ==
Brunost og prim laget av innkokt myse må ha vært laget og brukt langt bakover i historien. I sin opprinnelige variant var brunosten mer som prim, altså mindre innkokt. [[Petter Dass]] skrev i ''[[Den Nordske Dale-Viise]]'' (1683) «Saa gjennom Granskov og Furru/Kom jeg til en heeder Gurru/ Gav mig Møsse-Brømme...». Myse har altså vært kokt til prim lenge før Anne Hov laget sin variant. I [[1805]] skrev [[Ole Olsen Evenstad (1739–1806)|Ole Olsen Evenstad]] fra [[Stor-Elvdal]] sitt ostemanuskript: ''Om Brug af Myse og dens Indkogning til Myssmør''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Espelund, Arne | utgivelsesår = 1998 | tittel = Brunosten | isbn = 8299243025 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Arketype | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081108074 | side = }}</ref>, men Evenstad nevner verken geitemelk eller fløte som tilsetning. 

Det er [[budeie|budeia]] [[Anne Hov]] fra [[Gudbrandsdalen]] som får æren av produktutviklingen. Oppfinnelsen med å tilsette fløte eller rømme til avkoket av myse, og dermed å ha skapt feitost, skriver seg etter sigende fra da hun var budeie på [[Solbråsetra]] i [[Sør-Fron]] kommune. Feitost ble forløperen til dagens gudbrandsdalsost, som bidro til å forbedre økonomien i Gudbrandsdalen på [[1880-tallet]]. Senere ble også geitemelk tilsatt. I [[1933]], da Anne Hov var 87 år, ble hun tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv.

Ettersom mysen tradisjonelt ble kokt på gårdene i jerngryter, var brunost også en viktig jernkilde i norsk kosthold. Ifølge [[Den norske legeforening]] tilsvarte jerninnholdet 16 mg jern pr. 100 gram brunost. Med bruk av [[aluminium]]s- og [[stål]]kar i moderne produksjon falt det til under 0,5 mg jern pr. 100 gram. For igjen å øke befolkningens jerntilskudd ble brunosten fra [[1944]] beriket med jern som forebyggende [[medisin]]. Denne praksisen varte fram til den [[1. september]] [[2001]] da [[Statens næringsmiddeltilsyn]] besluttet at berikingen ikke lenger var nødvendig.<ref name=":0" /> Etter noen år fikk noen produsenter tillatelse til å tilsette jern til henholdsvis én type prim og én type brunost; begge disse produktene hadde barn og ungdom som målgruppe. Årsaken til oppmykningen var at helsemyndighetene hadde avdekket økende forekomst av jernmangel i de yngre årskullene.<ref name=":1" />