Redigerer Bruce Springsteen (avsnitt)

=== 1962–1972: De første årene ===
Springsteen ble inspirert til å begynne med musikk da han var syv år gammel etter å ha sett [[Elvis Presley]] i ''[[The Ed Sullivan Show]]'' på fjernsynet. Da han var tretten år gammel kjøpte moren hans en gitar til ham for atten dollar; senere tok hun opp et lån for å kjøpe en Kent-gitar til 60 dollar da han var blitt 16 år, noe han minnes i sangen «The Wish».

I [[1965]] tok han kontakt med Tex og Marion Vinyard som støttet unge band i byen. De hjalp Springsteen til å bli førstegitarist og deretter førstevokalist i gruppen The Castiles. Denne gruppen spilte inn to egenkomponerte sanger ved et offentlig innspillingstudio i [[Brick Township (New Jersey)|Brick Township]], og de hadde spillejobber en rekke steder, blant annet på Cafe Wha? i [[Greenwich Village]]. Marion Vinyard sa siden at hun trodde på den unge Springsteen da han hevdet at han ville gjøre det stort.<ref>[https://archive.today/20121205061313/http://newstranscript.gmnews.com/news/2002/0417/Front_page/003.html «Musicians' best friends to be honored in Freehold»]. 17. april 2002</ref>

[[Fil:Beach tickets.JPG|thumb|Kystbyene i New Jersey som [[Asbury Park]] har inspirerte dagligdagse temaer i Bruce Springsteens musikk. {{Byline| Matthew Trump}}]]
Da Springsteen var atten, ble han innkalt for å utføre [[verneplikt]], men han klarte ikke den fysiske testen og ble således ikke innkalt til tjeneste i [[Vietnamkrigen]]. I et intervju i magasinet ''[[Rolling Stone]]'' i [[1984]] sa han «Da jeg gikk på bussen for å ta den fysiske testen, tenkte jeg bare én ting: Jeg vil ikke dra». En [[hjernerystelse]] i en motorsykkelulykke da han var sytten år og «sprø» oppførsel på [[sesjon]]en var nok til å gi ham en «klasse 4F»: «ikke akseptabel for militærtjeneste... under etablerte fysiske, mentale eller moralske standarder.»<ref>Loder, Kurt (6. desember 1984): [https://web.archive.org/web/20090421085029/http://www.rollingstone.com/news/coverstory/5933449 «The Rolling Stone Interview: Bruce Springsteen»]. ''Rollingstone.com''. Arkivert fra originalen den 21. april 2009.</ref>

På slutten av 1960-tallet opptrådte Springsteen kortvarig i powertrioen Earth som spilte i klubber i New Jersey. Det var i denne perioden han fikk oppnavnet «The Boss». Springsteen hadde oppgaven med å samle inn gruppas betaling etter opptredener og fordele pengene rettferdig blant gruppas medlemmer.<ref>''Racing in the Street: The Bruce Springsteen Reader'', Penguin, 2004.</ref> Springsteen selv var mindre begeistret for oppnavnet da han mislikte sjefer,<ref>Brett, Oliver (15. januar 2009): [http://news.bbc.co.uk/1/hi/magazine/7829013.stm «'What's in a nickame?'»]. London: bbc.co.uk.</ref> men han synes å ha gitt det en stilltiende godkjennelse. Tidligere hadde han blitt kalt for «Doctor».<ref>[http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=100038036 «Backstage With Bruce: Springsteen On His Early Work»]. ''National Public Radio''. 15. november 2005.</ref> Fra [[1969]] til tidlig i [[1971]] spilte Springsteen i gruppa Steel Mill sammen med [[Danny Federici]], [[Vini Lopez]], [[Vinnie Roslin]] og senere også [[Steve Van Zandt|Steven Van Zandt]] og [[Robbin Thompson]]. De turnerte på [[college]]r i Mid-Atlantic-regionen,<ref>Til Mid-atlantic-regionen regnes Delaware, Maryland, New Jersey, Pennsylvania, Washington D.C., Virginia, New York, West Virginia.</ref> og de var også såvidt innom [[California]]. I januar 1970 ga musikkritikeren Philip Elwood i avisen ''San Francisco Examiner'' gruppen denne anmeldelsen: «Jeg har aldri blitt så overveldet av et totalt ukjent talent.» Elwood lovpriste også deres «bindekraftige musikalitet», og i særdeleshet pekte han ut Springsteen som «en meget imponerende komponist».

I løpet av denne tiden spilte Springsteen jevnlig på små klubber i Canton, [[Massachusetts]]; [[Richmond (Virginia)|Richmond]], [[Virginia]], [[Asbury Park]] og langs Jersey Shore, og fikk raskt en trofast tilhørerskare. Andre opptredener fulgte i de neste to årene mens Springsteen søkte å forme en særegen og ekte musikalsk og lyrisk stil: «Dr Zoom & the Sonic Boom» (tidlig-til midten av 1971), «Sundance Blues Band» (midten av 1971), og «The Bruce Springsteen Band» (midten av 1971–midten av 1972). Med tillegg av pianisten [[David Sancious]], var dette kjernen av hva som senere skulle bli [[E Street Band]], med tidvis tillegg av en blåseseksjon,«The Zoomettes» (en gruppe av kvinnelige korister for «Dr. Zoom») og [[Southside Johnny|Southside Johnny Lyon]] på [[munnspill]].

De musikalske sjangrene som ble utforsket var [[blues]], [[R&B]], [[jazz]], kirkemusikk, tidlig [[rock'n'roll]], og [[Soulmusikk|soul]]. Springsteens frodige evne til sangskriving ble av hans plateselskap beskrevet som «Flere ord i en del sanger enn andre musikere hadde på et helt album». Hans musikalske og lyriske dyktighet førte til at han tiltrakk seg oppmerksomhet av folk som managerne [[Mike Appel]] og Jim Cretecos, og den legendariske talentjegeren fra Columbia Records, [[John H. Hammond]], som under påtrykk fra Appel, lot Springsteen prøvespille i mai 1972.

Selv etter at Springsteen hadde oppnådd internasjonal anerkjennelse, var røttene fra New Jersey tydelige i hans musikk, og han hyllet ofte «den fantastiske staten New Jersey» på sine konserter. Ved å trekke på sin omfattende lokale appell solgte han rutinemessing ut påfølgende kvelder i store konserter i New Jersey og [[Philadelphia]]. Han gjorde også mange overraskende opptredener på The Stone Pony og andre nattklubber langs New Jersey-kysten i årenes løp, og ble selv den fremste eksponenten for hva som ble karakterisert som «Jersey Shore-lyden».