Redigerer Brevik stasjon (avsnitt)

== Historie ==
De første forslaget om jernbane til Brevik ble fremsatt i 1875,<ref>Sørensen (1995): 9</ref> men først 4. juli 1891 vedtok [[Stortinget]] å bygge denne banen.<ref>Sørensen (1995): 10</ref> Med statlig finansiering på plass gikk den politiske debatten over til lokaliseringen av stasjonen i Brevik. Setretangen og Strømtangen ble foreslått;<ref name=s11>Sørensen (1995): 11</ref> Setretangen ville gi plassering nærmere byens sentrum, mens Strømtangen ville gi adgang til havneområder med mindre is om vinteren.<ref name=s13>Sørensen (1995): 13</ref> Strømtangen ble endelig vedtatt av bystyret i 1892 og deretter godkjent av [[NSB]].<ref>Sørensen (1995): 12</ref><ref name=s13 />
Planeringen av området skjedde i 1893 og kostet 32.000 kr.<ref name=s13 /> Noe måtte vike plassen for å gi plass til stasjonen. Et hus ble ekspropriert for å skaffe plass for vei; på selve stasjonsområdet måtte ei smie eksproprieres. En liten dal ble fylt opp, og restene av en gammel festning ble ødelagt under anleggsarbeidet.<ref name=s14>Sørensen (1995): 14</ref> Det ble oppført en stasjonsbygning i to etasjer<ref name=s13 /> og anlagt ny dampskipskai nedenfor. Kortest mulig vei mellom tog og skip var prioritert.<ref name=s14 /> Et sidespor ble anlagt ned til havna, slik at godstog kunne komme til skipene. Det måtte eksproprieres seks bygninger i Torsvik.<ref name=s15>Sørensen (1995): 14</ref> Banen og stasjonen ble åpnet av kong [[Oscar 2.]] 15. oktober 1895, og kongens monogram er hugd inn i en marmorplate som er montert på fjellet ved stasjonen.<ref>Sørensen (1995): 29</ref>

Alle stasjonsbygningene på Brevikbanen ble tegnet av arkitekt [[Paul Due]],<ref>Hartmann (1997): 60</ref> og Brevik stasjon var hans tredje i teglstein.<ref>Hartmann (1997): 69</ref> Den er utformet i [[historisme]] og preges av detaljer i romansk stil.<ref name=h149 /> Som det var alminnelig på den tiden, ble det anlagt en park i tilslutning til stasjonen.<ref>Sørensen (1995): 65</ref> 

Etableringen av Brevik jernbanestasjon flyttet Brevik sentrum mot vest, nærmere Strømtangen. Mens dette tidligere hadde vært en utkant av byen, ble det nå etablert flere butikker, hoteller og restauranter i nærheten av stasjonen for å betjene dem som var på gjennomreise.<ref name=s41>Sørensen (1995): 41</ref> Jernbanen etablerte et boligområde for sine ansatte på Strømtangen og Trosvik, mens stasjonsmesteren hadde tjenestebolig i stasjonsbygningen. Jernbanen betydde også at det ble etablert en fraktemannstjeneste i Brevik.<ref name=s42>Sørensen (1995): 42</ref> Stasjonsmesteren hadde opprinnelig enerett til å drive en restaurant på stasjonen som en del av sin lønn. Det gjorde han til 1922, da restauranten ble bortforpaktet. Fortjenesten toppet seg i 1925 med 25.000 kr, men falt markant da [[Kragerøbanen]] åpnet i 1927 og gjennomgangstrafikken til Sørlandet falt bort.<ref>Sørensen (1995): 54</ref> [[Narvesen]] etablerede kiosk ved stasjonen, men i 1950-årene  var trafikken falt så  mye at den måtte stenge.
I 1920 hadde Brevik stasjon tretten ansatte. Dette omfattet stasjonsmesteren, to sekretærer, fire telegrafister, fem stasjonsarbeidere og en fraktemann. Utover dette var det ansatte til vedlikehold av spor og materiell samt togpersonale.<ref name=s42 /> Banen ble ombygd fra [[smalspor]] til [[normalspor]] i 1921<ref name=s71>Sørensen (1995): 71</ref> og elektrifisert i 1949.<ref>Jernbaneverket (2009): 34</ref>

Stasjonsbygningen ble modernisert i 1930-årene, bl.a. ble restauranten flyttet fra sidefløyen til nordfløyen. Den ble flyttet tilbake etter ny ombygging i 1954<ref>Sørensen (1995): 55</ref> der hovedinngangen ble flyttet til veisiden og kontorer og billettkontor ble renovert. Dessusen ble det installert vannklosetter.<ref name=s66>Sørensen (1995): 66</ref> I 1950-årene krysset fremdeles biltrafikken Frierfjorden med bilferge, og det ble da anlagt ny gangvei fra stasjonen til fergekaia.<ref name=s64>Sørensen (1995): 64</ref> Etter åpningen av Brevikbrua i 1962 fikk banen et sterkt fall i antall passasjerer. En større del av lokaltrafikken gikk over til buss.<ref>{{cite news |title=Breviks-broen tar trafikken fra NSB |date=23. september 1963 |work=[[Verdens Gang]] |page=7 |language=norsk}}</ref> NSB besluttet derfor å innstille lokaltogene mellom Skien og Brevik fra 1. februar 1964. Fra 1968 ble også ekspresstogene nedlagt, og etter dette har det kun kjørt godstog på banen. Brevik stasjon var i bruk inntil 1. februar 1982.<ref name=s71>Sørensen (1995): 71</ref>