Redigerer Bohus fästning (avsnitt)

== Beleiret 14 ganger ==
Festningen er blitt beleiret hele 14 ganger, men aldri inntatt av fiendtlige styrker. På [[1400-tallet]] ble den regnet for Norges sterkeste festning. Den hadde fire høye hjørnetårn og en sammenhengende, tre meter bred ringmur som lå tilpasset i terrenget i en høyde av 8 til 12 meter. Første gang borgen ble beleiret var i [[1482]]. Den danske adelsmannen Jørgen Lauritssøn, som var [[høvedsmann]] på festningen, nektet å overgi borgen til [[Det norske riksrådet]] i forbindelse med valget av ny konge. [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Kristian II]] beleiret den i [[1531]], og svenskene forsøkte fem ganger i løpet av [[den nordiske sjuårskrigen]] ([[1563]]–[[1570|70]]) å storme festningen. Lengst kom de i mars [[1566]], da [[Nils Boije]] og [[Nils Sture]] etter flere forsøk lyktes sammen med 250 soldater å innta et av hovedtårnene, «Fars hatt» som også fungerte som kruttkammer. Idet tårnet ble inntatt, sørget imidlertid den norske kommandanten for at tårnet, og dermed de svenske soldatene, ble sprengt i luften. Dette fikk han til gjennom å sende en frivillig til å fyre opp ammunisjonslageret under tårnet. Dermed ble det svenske angrepet drevet tilbake. Som belønning fikk den frivilliges familie et stykke land som fremdeles er i etterkommernes eie. I Norge kalles eksplosjonen for «svenskesmellen», i Sverige «''Den bohusiska smällen''».

[[Fil:Bohus-Castle.jpg|thumb|Det fire etasjes høye kanontårnet «Fars hatt» dominerer silhuetten på Bohus festning. Det tidligere firkantete tårnet ble gjort rundt i en ombygging på [[1680-tallet]]. I kjelleren er fangehull helt uten lystilførsel.]]

Under beleiringen ble borgen påført store skader, men ble raskt bygget opp som en mer tidsriktig renessanseborg. Forbedringer og tilbygg fortsatte i [[1595]] og [[1605]] samt i [[1645]], da svenskene under den såkalte [[Hannibalsfeiden]] beskjøt borgen. Festningen fikk en slottspreget borgkjerne med tre formede tårntak og høye [[bastion|murbastioner]]. Det sydvestre tårntaket het «Mors lue», og et firkantet tårn i nordvestre hjørne ble kalt «Fars hatt». Midt på vestre side reiste «Det røde tårnet» seg, der kirken var. Sett utenfra var festningen bygd som en uregelmessig syvkant. Slik så Bohus ut da det kom i svensk eie gjennom [[freden i Roskilde]] i [[1658]] og [[Karl X Gustaf]] holdt sitt inntog der den [[30. mars]]. 

Under den såkalte [[Gyldenløvefeiden]] kom festningen igjen under en siste beleiring, den vanskeligste av alle. Det varte i nesten to måneder ([[25. mai]]-[[22. juli]] [[1678]]). Beleirerne var over 10&nbsp;000 nordmenn under [[Ulrik Frederik Gyldenløve|Gyldenløve]]. Beskytningen var intens, hele 20&nbsp;000 til 30&nbsp;000 kanonkuler, 2&nbsp;265 bomber, 161 glødende kuler, 600 granater og 79 kurver med håndgranater ble avfyrt mot borgen. Den ville nok ha overgitt seg dersom ikke [[G.O. Stenbock]] var kommet til unnsetning. Rundt 1&nbsp;000 norske soldater mistet livet i forsøkene på å innta festningen, mens de svenske tapene var på noen hundre. Festningen ble på nytt utbygd og var frem til [[1700]] residens for Bohusläns landshøvding, men mistet mye av sin militære betydning ettersom den ikke lenger var noen grensefestning. Under [[Karl XII]]s regjering ble  administrasjonen av Bohuslen flyttet til [[Göteborg]]. Han lot også kanonene flytte til [[Sundsborg]] (ved [[Svinesund]]), der han anla et «sterkt grensevern mot Norge». Etter hans død fikk Bohus tilbake sin bestykning.