Redigerer Bohemond I av Antiokia (avsnitt)

==Tronarvingskrisen i Puglia==
Robert Guiscard døde [[17. juli]] [[1085]], og Bohemond arvet sin fars [[Adriaterhavet|adriatiske]] territorier som snart gikk tapt til bysantinerne, mens hans yngre halvbror Roger arvet Puglia og de italienske territoriene. Heldigvis for ham var Bohemond i [[Salerno]] da Guiscard døde, mens Roger fremdeles var i Hellas. Roger og hans mor, [[Sichelgaita]], dro raskt tilbake til halvøya. Ifølge [[Orderic Vitalis]] flyktet Bohemond til [[Capua]] av frykt for at Sichelgaita som ryktene sa hadde forgiftet Guiscard, skulle forgifte ham også. En bedre forklaring er at han ønsket å alliere seg med prins [[Jordan I av Capua]] på grunn av alliansen mellom Roger og hans onkel, grev [[Roger I av Sicilia]] som sikret sin nevøs anerkjennelse som hertug i september. Bohemond gikk til opprør mot sin bror med støtte fra Capua og tok [[Oria (Puglia)|Oria]], [[Otranto]] og [[Taranto]]. Brødrene sluttet fred i mars 1086 og fungerte som medherskere. Bohemond fornyet krigen sent på sommeren 1087 med støtte fra noen av hans brors [[vasall]]er. Han overrasket og beseiret Roger ved [[Fragneto]] og tok tilbake Taranto.

Krigen ble til slutt løst ved mekling fra [[pave]] [[Urban II]]. Bohemond fikk Taranto og andre territorier. Selv om Bohemond fikk et lite fyrstedømme på hælen av det sørlige Italia som kompensasjon fra Sichelgaita for å ha frafalt sine rettigheter til hertugdømmet, søkte han større status for seg selv. Krønikeforfatteren [[Romoald av Salerno]] sa om Bohemond at «han søkte alltid det umulige».