Redigerer Blodveien (avsnitt)

===Fem hovedleirer i Nord-Norge===
[[Fil:Skip med krigsfanger til Botn 1942.jpg|thumb|Skipet som kom med krigsfanger til Botn.{{byline|[[Blodveimuseet]]}}]]
Krigsfangene ble sendt gjennom Sentral-Europa til [[Szczecin|Stettin]] ved [[Østersjøen]]. På veien til Norge hadde de vært innom forskjellige tyske fangeleirer.<ref name="NC44">[[#NC|Nils Christie: ''Fangevoktere i konsentrasjonsleire'' side  44.]]</ref> Transporten videre fra Stettin gikk med skip til enten [[Bergen]] eller [[Trondheim]], og videre nordover til fem hovedleirer. Den nordligste leiren var i [[Karasjok]], leiren i [[Beisfjorden]] var den største, i Saltdal var Botn-leiren, og sør i Nordland var Osen-leiren og Korgen-leiren.<ref name="NP37">[[#NP|Nils Parelius: ''Tilintetgjørelsesleirene for jugoslaviske fanger'' side 37.]]</ref> Disse fem første leirene er også kjent som «serberleirene». Imidlertid var det mange flere små leirer rundt omkring i Nord-Norge. Bare mellom [[Korgen]] og Narvik var det på det meste 50 leirer, med rundt 30&nbsp;000 fanger.<ref name="OS8">[[#OD|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 8.]]</ref>

{{Sitat|Det synest utvilsomt at man her har står ovenfor rene tilintetgjørelsesleirer og at formålet var systematisk å utrydde samtlige fanger. Ved sult, mishandling og hårdt arbeide ble fangenes helse planmessig nedbrudt, hvoretter de enten døde eller ble avlivet som ubrukelige.|''Norsk Retstidende 1947 side 376''|right}}

Sommeren [[1942]] ankom ca. {{formatnum:2500}} jugoslaviske krigsfanger til disse fem leirene, og sommeren etter var bare ca. 750 i live. Det sier sitt om forskjellene mellom leirene at det i leiren på Bakken lenger opp i Saltdal ikke døde noen i løpet av tre år.<ref name="OS7">[[#OD|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 7.]]</ref>

Forholdene i mange av leirene var grusomme. Ansvaret i leirene var splittet opp systematisk, slik at den enkelte tyske offiser som hadde ansvar i hver leir med et visst skinn av rett kunne si seg fri for elendigheten. Leirkommandantens personlige karakter ble avgjørende for forholdene i hver enkelt leir.<ref>[[#OD|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 6.]]</ref>