Redigerer Blodgivning (avsnitt)

==Blodgivning i Norge==
I Norge er blodgivning et offentlig ansvar og styres fra [[sykehus]], men private organisasjoner som Norges [[Røde Kors]] organiserer tappestedene i flere byer. Den første blodbanken i Norge ble opprettet først i 1948 på Ullevål sykehus. Det finnes 30 godkjente blodbanker med tilsammen 69 tappesteder som alle er eid av helseforetakene.<ref>{{Kilde www
|forfatter=
|utgivelsesdato=
|tittel="gi Blod, Meld deg" side på rodekors.no
|url=https://www.rodekors.no/gi-blod/blodbankene/
|besøksdato=2. februar 2018
}}</ref> De 30 blodbankene er som små, lokale sparebanker som har sine testede og registrerte blodgivere, og de kan ikke gi på tvers. Norge har rundt 100.000 blodgivere, og mangler minst 25.000 for å kunne dekke en krisesituasjon. Særlig i ferier og rundt høytidene sliter så å si alle blodbankene med å få nok givere. Influensaen om vinteren er også et problem.<ref>{{Kilde www
|forfatter=
|utgivelsesdato=7. februar 2017
|tittel=Venstre etterlyser nasjonal beredskap for blodgivning
|url=https://www.nrk.no/norge/venstre-etterlyser-nasjonal-beredskap-for-blodgivning-1.13359052
|besøksdato=2. februar 2018
}}</ref>

I en reell krisesituasjon som krever umiddelbar livreddende behandling kan kun enheter som er klar til transfusjon bli nyttig. Det tar mange timer å få blod fra donor ferdig til transfusjon til pasient. Blodbankene må derfor ha nok lager av riktig type blod enhver tid. For eksempel i 22. juli 2011, da 77 ble drept og 31 skadde ble tatt inn på Ullevål sykehus, var iveren for å gi blod ekstrem stor, men blodbanken på sykehuset på de dagene kunne bare få blod fra 220 egne donorer. Resultatet til slutt ble slik at alle unntatt en av de 31 pasientene overlevde.<ref>{{Kilde www
|forfatter=Akkök, C. A. 
|utgivelsesdato=13. juni 2012
|tittel=The Oslo massacre 2011
|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/j.1751-2824.2012.01551.x
|besøksdato=2. februar 2018
}}</ref>

En blodgiver kan gi 450 [[milliliter]] [[blod]] inntil fire ganger hvert [[år]], begrenset av evnen til å reprodusere røde blodlegemer. Gjennomsnittlig gir hver norsk blodgiver nesten 2,3 ganger per [[år]].

De fleste friske [[menneske]]r mellom 18 og 70 år kan gi [[blod]], men ikke alle. En kan melde seg som blodgiver frem til en er seksti år. Enkelte andre ting også kan utelukke permanent eller midlertidig den enkelte fra å gi blod: kronisk/alvorlig sykdom, piercing i slimhinner siste måned, medisinbruk, narkotikamisbruk, å ha opplevd alvorlig allergiske reaksjoner, infeksjoner eller eksponering for infeksjon, menn som har sex med menn, å ha hatt kreft, å ha behov for tolk (f.eks døve og døvblinde<ref>{{Kilde www
|forfatter=Caroline Teinum Gilje
|utgivelsesdato=5. juni 2018
|tittel=Døve og døvblinde får ikke gi blod
|url=https://www.dagsavisen.no/innenriks/dove-og-dovblinde-far-ikke-gi-blod-1.1154799?paywall=true
|besøksdato=3. februar 2018
}}</ref>). Det er noen unntak, men individuelle vurderinger gjøres av blodbankens lege.<ref>{{Kilde www
|forfatter=Emilie Gundersen
|utgivelsesdato=2015
|tittel=Derfor bør du donere blod - og her er 6 ting du må vite om prosessen
|url=https://www.kk.no/helse/derfor-bor-du-donere-blod---og-her-er-6-ting-du-ma-vite-om-prosessen-67751877
|besøksdato=2. februar 2018
}}</ref><ref>{{Kilde www
|forfatter=NTB
|utgivelsesdato=26. september 2010
|tittel=Homofile får ikke gi blod: – Kanskje er vi for strenge i Norge
|url=https://www.nrk.no/norge/strenge-regler-utelukker-blodgivere-1.7308886
|besøksdato=3. februar 2018
}}</ref> Kvinner skal ikke gi blod under svangerskap og heller ikke det første året etter en fødsel.