Redigerer Bleikøya (avsnitt)

== Historie og bebyggelse ==
I middelalderen var Bleikøya klostergods under [[Hovedøya kloster]]. Etter at kongen overtok eiendomsretten i 1537, ble Bleikøya liggende ubrukt til begynnelsen av 1700-tallet. 

Under [[det første Norgesfelttoget]] i 1716 søkte Karl XIIs soldater den 21. mars ly bak øya for kanonbeskytningen fra Akershus festning. 
Osloøyenes eneste [[gård]], Bleikøyplassen, finnes nord på øya og har vært bebodd av samme familie siden tidlig på 1700-tallet.<ref>Reguleringsforslaget 2008 oppgir 1721, Gjerland side 120 oppgir 1735</ref> Gården har drevet med dyr, gras, vadfiske (garn fra land) og båtbygging. Driften stanset i 1980, mens familien bor fortsatt på gården i 2010. Hovedhuset ble fredet i 1985.<ref>[http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=86033 Gulbrandsens hus. Kulturminnesøk hos Riksantikvaren] (avlest 30. juni 2010)</ref>

Sør på øya har det ligget et hus kalt krutthuset, der bedriften Egene Dynamittfabrikk oppbevarte krutt. I 1861 ble det arrangert et stort turnstevne på øya.

Direktør Gjerdrum oppførte i 1864 et stort sommerhus, ved dagens fergeleie på vestsiden. Ved bryggen ble det bygget badehus og oppsatt to saluttkanoner til bruk ved festligheter. Kristiania kommune leiet villaen fra 1885 som sanatorium for barn med [[skrofulose|skrofuløse]], en form for tuberkulose som rammer lymfekjertlene. Antall pasienter var 35, blant dem også noen voksne. Driften stanset i 1926, og pasientene ble overført til det utvidede [[Ullevål sykehus]] og Vardåsen i [[Asker]]. Villaen, som i sanatorieperioden var kalt doktorboligen, ble kjøpt av velforeningen i 1926 og er i dag velhus og butikk. En annen villa nær ved, Brunvillaen, som også ble brukt av sanatoriet, ble flyttet til Malmøykalven i 1926. Forfatteren Oskar Braaten var innlagt ved sanatoriet som barn, og har skildret oppholdet i novellen Overgivelse.

I 1926 åpnet Landsbruksdepartementet, som forvaltet statens eierrettigheter, for hyttebygging. Det hadde da foregått telting og oppsetting av enkle hytter på Lindøya siden rundt 1915, og tillatelsen ble gitt alle de tre aktuelle øyene Lindøya, Nakkholmen og Bleikøya. Regulering ble foretatt av departementet og [[Selskabet for Oslo Byes Vel]]. 

Største tillatte grunnflate på hyttene var opprinnelig 25 kvadratmeter. De festeavtalene som gjelder i dag begrenser arealet på hyttene til 32 kvadratmeter og mønehøyden til 4,8 m for hytter med hems, og 40 kvadratmeter og mønehøyde 3,6 m for hytter uten hems. Festeperioden er fra 1982 utvidet fra 1 år til 40 år, med 5 års automatisk fornyelse.<ref>Reguleringsforslaget 2008, utdypende saksfremstilling, side 4</ref> Avisen ''Øya og vi'' for de tre hytteøyene kom ut fra 1928 til 1963.<ref>Nils Petter Thuesen, Gry Waage og Ragnvald Bing Lorentzen: ''Oslo 1945–1965.'' Oslo, Kom forlag, 2007, side 263. ISBN 978-82-92496-46-6</ref>

I 1938 var tomtene fullt utnyttet, med cirka 90 hytter.

Vann fra det kommunale ledningsnettet kom til øya i 1950-årene.<ref>Reguleringsforslaget 2008, utdypende saksfremstilling, side 6</ref>

Kystverket har to lykter for båttrafikken på Bleikøya, helt nord på vestsiden og ytterst på Bleikøykalven.<ref>[http://kart.kystverket.no/default.aspx?gui=1&lang=2 Kystverkets oversikt over sjømerker. Velg Område / Oslo og Farled, Fyr og Merker / Fyr og lykter] {{Wayback|url=http://kart.kystverket.no/default.aspx?gui=1&lang=2 |date=20120714011503 }} (avlest 30. juni 2010)</ref>