Redigerer Blaise Pascal (avsnitt)

===Forskervirke===
I 1639 flyttet familien til [[Rouen]], etter at faren var havnet i konflikt med [[kardinal Richelieu]]. I [[Normandie]] fikk Etienne en høy stilling i ligningsvesenet, og [[Pierre Corneille]] hørte til familiens omgangskrets. 16 år gamle Blaise skrev en avhandling om [[kjeglesnitt]], og oppfant og bygget mekaniske [[regnemaskin]]er.<ref>Hans Sørensen: «Blaise Pascal», ''Verdens litteraturhistorie'' (s. 195)</ref>

Etter tre år med anstrengelser og femti prototyper<ref>[http://fr.wikisource.org/wiki/La_Machine_d’arithmétique «La Machine d’arithmétique, Blaise Pascal»], ''Wikisource''</ref> bygde han de tjue første maskinene (kalt for «Pascals [[kalkulator]]er» og senere for «pascalinere») i løpet av de neste ti årene.<ref>Mourlevat, Guy (1988): ''Les machines arithmétiques de Blaise Pascal''. Clermont-Ferrand: La Française d'Edition et d'Imprimerie. s. 12.</ref> Dette etablerte ham som en av de første to oppfinnerne av en mekanisk kalkulator.<ref>[http://metastudies.net/pmwiki/pmwiki.php?n=Site.SchicardvsPascal Schickard versus Pascal: An Empty Debate?] {{Wayback|url=http://metastudies.net/pmwiki/pmwiki.php?n=Site.SchicardvsPascal |date=20140408215848 }}, ''Metastudies''</ref><ref>Marguin, Jean (1994): ''Histoire des instruments et machines à calculer, trois siècles de mécanique pensante 1642–1942''. Hermann. ISBN 978-2-7056-6166-3. s. 48</ref><ref>d'Ocagne, Maurice (1893): [http://cnum.cnam.fr/CGI/fpage.cgi?8KU54-2.5/248/150/369/363/369 ''Le calcul simplifié'']. Gauthier-Villars et fils. s. 245.</ref>

Pascal var en betydningsfull matematiker, som bidro med å skape to betydelige nye forskningsområder: han skrev en viktig [[avhandling]] om emnet [[projektiv geometri]] i en alder av 16 år<ref>[https://www.cut-the-knot.org/Curriculum/Geometry/Pascal.shtml «Pascals teorem»]</ref> og senere brevvekslet han med [[Pierre de Fermat]] om sannsynlighetsteori,<ref>[http://www.york.ac.uk/depts/maths/histstat/pascal.pdf «Fermat and Pascal on Probability»] (PDF), Universitetet i York</ref> og han påvirket i stor grad utviklingen av moderne økonomi og samfunnsvitenskap.

Han la grunnlaget for moderne [[sannsynlighetsteori]]. Pascals tidligste verk var innen naturvitenskap og anvendt forskning, hvor kom med betydningsfulle bidrag til undersøkelsen av væsker. Han klargjorde konseptene om trykk og [[vakuum]] ved å generalisere verkene til [[Evangelista Torricelli]]. Han skrev også et forsvar av [[vitenskapelig metode|den vitenskapelige metode]]. Som tenker tilhørte Pascal den kartesiske skolen, (den filosofiske læren til [[René Descartes]]), og han delte sistnevntes [[dualisme|dualistiske]] syn på kroppen og sjelen, og den mekaniske forklaringen hans for det kroppslige.

Ifølge Biffignandi fikk han i 1662 tillatelse av [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] til å drive [[kollektivtrafikk|kollektivtransport]] med hester.<ref>Biffignandi, D., [http://museoauto.it/mambo/index2.php?option=content&task=view&id=206&pop=1&page=0 ''La storia della locomozione - Da Leonardo as Agnelli, passando per Pascal'']{{Død lenke|dato=juli 2019 |bot=InternetArchiveBot }}.</ref> De første rutene skal ha startet den 18. mars samme året.

====Pascals talltrekant====
I boken ''Traité du triangle arithmétique''<ref>{{Cite web |url=https://www.math.nmsu.edu/hist_projects/pascalII.pdf |title=David Pengelley – "Pascal's Treatise on the Arithmetical Triangle" |archive-url=https://web.archive.org/web/20170328195055/https://www.math.nmsu.edu/hist_projects/pascalII.pdf |url-status=dead |accessdate=2020-08-29 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170328195055/https://www.math.nmsu.edu/hist_projects/pascalII.pdf |url-status=dead }} {{Kilde www |url=https://www.math.nmsu.edu/hist_projects/pascalII.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-08-29 |arkiv-dato=2017-03-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170328195055/https://www.math.nmsu.edu/hist_projects/pascalII.pdf |url-status=yes }}</ref>, publisert i 1665, viste Pascal en talltrekant som senere er blitt kalt ''Pascals trekant'' i store deler av den vestlige verden. Da hadde den allerede vært kjent i flere århundrer i bl.a. India, Persia og Kina. Trekanten lages ved å summere tallet som er til venstre og til høyre over det neste tallet:
:{| class=table style=text-align:center
|-
| colspan=19 | || rowspan=12 | &emsp;&ensp; || &ensp;Σ
|-
| colspan=9 | || '''1''' || colspan=9 | || align=right | 1 = 2<sup>0</sup>
|-
| colspan=8 | || '''1''' || || '''1''' || colspan=8 | || align=right | 2 = 2<sup>1</sup>
|-
| colspan=7 | || '''1''' || || '''2''' || || '''1''' || colspan=7 | || align=right | 4 = 2<sup>2</sup>
|-
| colspan=6 | || '''1''' || || '''3''' || || '''3''' || || '''1''' || colspan=6 | || align=right | 8 = 2<sup>3</sup>
|-
| colspan=5 | ||'''1'''|| || '''4''' || || '''6''' || || '''4''' || || '''1''' || colspan=5 | || align=right | 16 = 2<sup>4</sup>
|-
| colspan=4 | || '''1''' || || '''5''' || || '''10''' || || '''10''' || || '''5''' || || '''1''' || colspan=4 | || align=right | 32 = 2<sup>5</sup>
|-
| || || || &thinsp;'''1'''&thinsp; || || '''6''' || || '''15''' || || '''20''' || || '''15''' || || '''6''' || || '''1''' || colspan=3 | || align=right | 64 = 2<sup>6</sup>
|-
| || || &thinsp;'''1'''&thinsp; || || &thinsp;'''7'''&thinsp; || || '''21''' || || '''35''' || || '''35''' || || '''21''' || || &thinsp;'''7'''&thinsp; || || &thinsp;'''1'''&thinsp; || colspan=2 | || align=right | 128 = 2<sup>7</sup>
|-
| ||&thinsp;'''1'''&thinsp; || ||&thinsp;'''8'''&thinsp;|| ||'''28'''|| ||'''56'''|| ||'''70'''|| ||'''56'''|| ||'''28'''|| ||&thinsp;'''8'''&thinsp;|| ||&thinsp;'''1'''&thinsp;|| || align=right|256 = 2<sup>8</sup>
|-
| &thinsp;'''1'''&thinsp; || || &thinsp;'''9'''&thinsp; || || '''36''' || || '''84''' || || '''126''' || || '''126''' || || '''84''' || || '''36''' || || &thinsp;'''9'''&thinsp; || || &thinsp;'''1'''&thinsp; || align=right | 512 = 2<sup>9</sup>
|-
| colspan=19 | '''osv.''' || &ensp;osv.
|}
Som vist er Pascals trekant symmetrisk om den midterste rekken og summen (Σ) av hver enkelt rad er 2<sup>n</sup> (n ≥ 0). Denne trekanten kan blant annet brukes som utgangspunkt for å finne [[fibonaccitall]].