Redigerer Blackface (avsnitt)

==Senere fordømmelser som rasistisk stereotypi==
[[Fil:Oh, Susie, Be Careful (1919) - 1.jpg|thumb|Scenebilde  fra den amerikanske filmkomedien ''Oh, Susie, Be Careful'' fra 1919. Til høyre er skuespilleren Earle Rodney sminket i «blackface» i rollen som svart hushjelp og barnepasser i en hvit familie, en såkalt ''Mammy'' eller ''Mammie'', en Sørstats-karikatur som i dag blir ansett som rasistisk.<ref>[https://www.ferris.edu/jimcrow/mammies/ Jim Crowe Museum of Racial Memorabilia: ''The Mammy Caricature'']</ref>]]
Det har lenge vært vanlig med [[stereotypi]]ske framstillinger av ikke-hvite etniske grupper i amerikansk underholdningskultur. I filmer og populærkultur hadde afroamerikanere fram til 1960-tallet som regel bare biroller som hushjelper og arbeidsfolk. Enten de ble spilt av sminkede hvite eller av svarte, ble disse rollefigurene framstilt uten nyanser.

Da minstrelsjangeren ble umoderne utover på 1900-tallet, forsvant bruken av «blackface» i profesjonell underholdning. En annen grunn var at flere oppfattet tradisjonen som en rasistisk etterlevning fra slavetiden og raseskillepolitikken.<ref name="Lott-17-18">Lott, Eric (1993), Love and Theft: Blackface Minstrelsy and the American Working Class, New York: Oxford University Press, ISBN 0195078322</ref><ref name="Watkins-82">{{Harvnb|Watkins|1999|p=82}}</ref> 

«Blackface» og andre kulturuttrykk som kan oppfattes rasistiske, blir særlig debattert i Sørstatene, der det er store meningsforskjeller mellom ulike befolkningsgrupper. Mange hvite amerikanere vil forsvare tidligere tradisjoner som en del av kulturhistorien og som egentlig ufarlige uttrykk som var allment akseptert i sin samtid. Flere har også påpekt at «blackface» var en verdinøytral teaterkonvensjon innen en [[populærkultur|folkelig]] musikksjanger og humoristisk underholdningsstil som også svarte tok del i.{{tr}} 

===Kritikk av kjente personer i «blackface» ===
Det er mange eksempler på offentlige personer som har møtt motstand mot egen bruk av rasistiske symboler. I februar 2019 ble den hvite delstatsguvernøreren i Virginia kritisert for at han som medisinstudent på 1980-tallet svartemalte ansiktet og feiret Halloween sammen med en medstudent i Ku Klux Klan-hette.<ref name="toppolitikar"/> Samtidig fikk en baptistmenighet på Jæren  kritikk for at barn og voksne på liknende vis kledde seg ut som «kongolesere».<ref name="toppolitikar">[https://www.nrk.no/urix/toppolitikarar-i-_blackface_-brak-i-usa-1.14419379 nrk.no 7. februar 2019: ''Toppolitikarar i «Blackface»-bråk i USA'']</ref>

I 2019 ble også den canadiske presidenten [[Justin Trudeau]] kritisert for å ha opptrådt i «blackface» (også omtalt som «brownface») da han i 2003 kledte seg ut som den [[persisk]]e eventyrskikkelsen [[Alladin]] slik figuren blir framstilt som en sympatisk unggutt i [[Aladdin (film)|en populær tegnefilm fra Disney]] fra 1992. Kritikerne mente at Trudeaus kostyme videreførte en fordomsfull, klisjépreget og rasistisk [[trope (litteratur)|trope]] i Vesten om hvordan [[arabisk]]e mennesketyper er.<ref name="Guardian 2019-09-23">[https://www.theguardian.com/politics/2019/sep/23/david-lammy-blames-trudeaus-blackface-stunt-on-racist-tropes ''The Guardian'' 23. september 2019: ''David Lammy blames Trudeau’s blackface outfit on ‘racist tropes’ – Labour MP says Canadian PM’s scandal reveals ‘even liberal leaders’ succumb to racism'']</ref>