Redigerer Bjørn Pedersen (1920) (avsnitt)

== Den andre verdenskrigen ==
9. april 1940 kom Bjørn tilbake til Oslo med tog fra Sverige, og på Østbanestasjonen dumpet han rett opp i de tyske troppestyrkene som hadde marsjert inn i byen den samme dagen. Han var aldri i tvil om at han skulle melde seg til forsvar av landet, og allerede dagen detter reiste han nordover sammen med to kamerater, [[Martin Gran]] og [[Kristian Nyerrød]]. De kom seg til Hamar der de fant norske styrker fra Opland Dragonregiment, og der fikk de våpen og norske uniformer. Bjørn og kameratene fulgte deretter med de norske styrkene nordover og de tok del i noen trefninger og aksjoner opp etter [[Gudbrandsdalen]].  Fra [[Åndalsnes]] dro de over til Molde og videre ut til kysten. Om kvelden 3. mai reiste Bjørn og kameratene nordover motorkrysseren «Kryssern», kaptein var Knut Huse. Båten var rekvirert av marinekommando Møre og ble brukt til ulike oppdrag, nå var de på vei nordover med forsyninger, norske soldater og noen sivile, mellom dem Sigrid Undset, Stina og Fredrik Paasche og familien Olav Scheflo.

De tre karene kom etter hvert til Tromsø og de meldte seg tilbake til norske styrker, på Bardufoss flystasjon.  Alle tre hadde litt erfaring med flyging fra før, og de begynte på en flyskole for opplæring til flygere. Kaptein [[Ole Reistad]] beordret instruktører og et fly til formålet, en Tiger Moth. De to kameratene til Bjørn ble også senere jagerflygere og deltok i luftkrigen mot Tyskland.
       
7. juni forlot de Norge om bord på den engelske krysseren [[HMS «Devonshire» (1927)]], for å reise til England. Om bord på skipet var også kongen og kronprinsen og mange framstående nordmenn, mellom dem medlemmer av den norske regjeringen. Kor tid etter at Bjørn var kommet til London, gikk turen videre til Canada for å fortsette flygerutdannelsen ved flyvåpenets treningsleir, [[Little Norway]], nær Toronto. Etter avsluttet kurs ble Bjørn Pedersen, av medisinske grunner og en vrangvillig lege, likevel ikke klarert til fly-tjeneste sammen med de andre i kullet. De to kameratene hans, [[Martin Gran]] og [[Kristian Nyerrød]] deltok senere som flygere i luftkrigen mot Tyskland.

=== Kommando-operasjoner ===

Bjørn Pedersen fikk reise med en av de store konvoiene over Atlanterhavet tilbake til England, og sommeren 1941 melde han seg til tjeneste ved [[Kompani Linge]].  De som skulle i aktiv tjeneste i Kompani Linge måtte gå gjennom en rekke kurs for å bli opplært til kommandosoldater og sabotører. Bjørn fikk lære våpenhåndtering, spionasje, sprengningsarbeid, fallskjermhopping og mer. Han fikk lære [[Jiujitsu]] og «silent killing» og fikk til og med opplæring i å kjøre damplokomotiv.

Sabotasjeaksjonene som Linge-karene utførte i Norge er grundig skildret i bøkene om Linge-karene, blant annet i boka «Kompani Linge» bind I. Av diverse grunner, fikk ikke Bjørn anledning til å delta i mange aksjoner i Norge, men en som han var med på var da linge-karene løytnant [[Peter Deinboll]], Olav Sættem og Bjørn Pedersen i september 1942 gjennomførte en vellykket sabotasjeaksjon i [[Thamshavn]] i Orkanger, der 5000 tonneren «NORDFAHRT» ble senket<ref name="KT"/>.

Etter en tid kom Bjørn med i den spesielle gruppen som ble kalt «operasjon Barbara» i regi av [[the Royal Navy]], den britiske marinen, og fikk opplæring i bruken av en helt ny fartøy-type: enmannsubåten ''Welman submarine''.<ref>[http://www.mcdoa.org.uk/News_Archive_25.htm] MCDOA - Omtale av Welman-ubåten og operasjon Barbara.</ref> Det var under denne opplæringen, trolig 9. september 1943, at han ble utsatt for et uhell som nesten kostet ham livet. Han lå ved siden av depotskipet «HMS Titania» og skulle trimme ubåten, da en plutselig bølge fylte cockpiten med sjø og den sank til bunns med Bjørn ombord. Etter noen dramatiske minutter dukket han opp på overflaten, tilsynelatende livløs og blødende fra ører, nese og munn. Han hadde da vært under vann i ca en halv time og trolig var det bruken av en primitiv pustemaske, en «monsen-lunge», som reddet livet hans. Takket være Bjørns gode fysikk, og rask og fagkyndig behandling av personell på basen, kunne han etter bare kort tid forlate sykelugaren. En engelsk offiser, CDO Cyril Lafferty, som var ombord på det nærliggende skipet HMS Reclaim, fortalte at Bjørn straks etter kom opp igjen på dekk og bad om å få ta ut en annen ubåt for å fortsette med øvingen, og han avsluttet slik: «This was typical of those cool-customer Norwegians».

20. november 1943 forlot motortorpedobåtene MTB635 og MTB625 Lunna Voe, Shetland, og om bord var de fire ubåtene, Welman W45 (pilot: Lt. Carsten Johnsen), W46 (pilot: Lt. Bjørn Pedersen), W47 (pilot: Lt. B. Marris) og W48 (pilot: Lt. J. Holmes).  Ubåtene ble sjøsatt ved Sollsvika på nordende av Sotra og skulle trenge inn i innerste del av Bergen havn for å sprenge bl.a. den store flytedokken. Under denne aksjonen ble ubåten til Bjørn Pedersen senket og han ble tatt til fange av tyskerne. Se mer om aksjonen på siden [[Operasjon Barbara]].

=== I tysk fangenskap ===

Da Bjørn ble tatt til fange under ubåtaksjonen på Bergen havn i november 1943, var han utstyrt med britisk uniform og papirer som viste at han var sub-løytnant (fenrik) i den britiske marinen (Royal Navy). Under fangenskapet holdt han hele tiden fast på at han var britisk offiser; hadde tyskerne blitt klar over at han var norsk motstandsmann, ville han ha blitt regnet som sabotør og drept. Han ble først tatt i forhør av en offiser fra den tyske marinen, deretter kom han på Gestapohuset i Bergen. Etter en tid ble han sendt til Oslo og satt på celle i Akershus. Så ble han sendt til [[Århus]] i Danmark og derifra til Bremen. I forhørsleiren Westertimke satt han en tid i isolat, og 28. november 1943 ble han sendt til krigsfangeleiren Marlag und Milag Nord<ref>{{kilde www |url=http://www.digplanet.com/wiki/Marlag_und_Milag_Nord |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-08-13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150923214857/http://www.digplanet.com/wiki/Marlag_und_Milag_Nord |arkivdato=2015-09-23 }}</ref>. Der satt han som fange nr. 1181 i omtrent ett og et halvt år.
 
I april 1945 nådde britiske styrker frem til området ved Marlag und Milag (Bremen ble erobret av det XXX’de armékorps 26. april). I leiren forstod de at de allierte styrkene nærmet seg; det ble stor aktivitet av fly og troppetransporter i området, og de visste at krigen var i sluttfasen. De tyske styrkene begynte å trekke seg tilbake og de bestemte da at fangene skulle flyttes. 2. april kom en avdeling på over hundre SS-Feldgendarmerie inn i leiren, samlet over tre tusen fanger og la så ut på en lang marsj - «dødsmarsjen over [[Lüneburger Heide]]» og nordover mot Østersjøen. Under denne ferden ble de flere ganger angrepet av allierte fly som mistok dem for tyske tropper, og mange ble drept. Om nettene måtte de spre seg og ligge dørgende stille ute på markene, for ikke å bli oppdaget i skinnet av «flares» som ble skutt ut av nattjagerne. Etter mange strabaser nådde de fram til Lübeck, 12 dager etter at de forlot fangeleiren. Kort tid etter sluttet krigshandlingene og 1. mai 1945 ble de endelig befridd av British 11th Armoured Division i [[Lübeck]].