Redigerer Bindingsenergi (avsnitt)

==Fisjon==
Ved [[kjernefysisk fisjon|fisjon]] av en tung atomkjerne splittes den typisk i to atomkjerner samtidig med at 2-3 nøytroner blir frigitt. De to lettere atomkjernene har noe høyere bindingsenergi enn den opprinnelige kjernen. Denne forskjellen i bindingsenergi blir frigjort i prosessen og opptrer som [[kinetisk energi]] til reaksjonsproduktene. Med uran er en typisk fisjonsprosess

: <math> \mathrm{n} + {}^{235}_{\ 92}\mathrm {U} \to  {}^{236}_{\ 92}\mathrm {U}^* \to {}^{141}_{\ 56} \mathrm{Ba} + {}^{92}_{36}\mathrm {Kr} + 3\mathrm {n} </math>

hvor nøytronet som treffer urankjernen i begynnelsestilstanden, har en så liten kinetisk energi at vi kan se bort fra den her. Massen til <sup>235</sup>U er 235,0439&thinsp;u slik at den totale massen i denne tilstanden er 236,0526&thinsp;u når vi legger til massen for nøytronet. Dette er 0,0070&thinsp;u mer enn massen 236,0456&thinsp;u til <sup>236</sup>U i grunntilstanden. Denne mellomkjernen vil derfor befinne seg i en eksitert tilstand, angitt ved en stjerne, og derfor bli ustabil. Den henfaller så som vist i reaksjonsligningen over.

Fra de kjente massene til sluttproduktene kan man nå regne nøyaktig ut hvor mye energi ''Q'' som blir frigitt i prosessen. Et omtrent like godt estimat kan man få fra bindingsenergiene. De to lette atomkjernene som blir produsert, har bindingsenergier på rundt 8,5&thinsp;MeV per nukleon, mens urankjernen har omtrent 7,6&thinsp;MeV per nukleon. Det er i alt 236 nukleoner som deltar i prosessen slik at den frigjorte energien er gitt ved estimatet ''Q'' = 236&times;(8,5 - 7,6)&thinsp;MeV = 212&thinsp;MeV. En mer nøyaktig beregning gir omtrent samme resultat. Legg merke til at denne energien representerer mindre enn en 1/10 prosent av den masseenergien som er tilstede i begynnelsestilstanden.

Den frigjorte energien i fisjon av uran, blir benyttet i [[kjernekraftverk]] og [[atombombe]]r. I en konvensjonell bombe kan [[TNT]] benyttes ved reaksjonen

: <math> \mathrm{2C_7H_5(NO_2)_3}  \rightarrow \mathrm{3N_2 + 5 H_2O + 7 CO + 7C} </math>

som også foregår [[eksplosiv]]t. Den frigjør en varmemengde på 616&thinsp;kJ/mol som kan regnes ut fra energiene til molekylene som inngår i reaksjonen. Her skyldes denne energien igjen at sluttproduktene har sterkere kjemiske bindingsenergier enn hva som finnes i [[trinitrotoluen]]molekylet i begynnelsestilstanden. Blant annet er det et trippel [[kovalent binding|kovalent bond]] både i N<sub>2</sub> og CO molekylet. Denne reaksjonen må startes med en tennsats av en eller annen sort, mens nøytronet har denne funksjonen ved fisjon av U-kjernen.