Redigerer Bernhard von Bülow (avsnitt)

=== Karriere ===
Bernhard von Bülow tjenestegjorde i sin ungdom som frivillig i [[den fransk-tyske krig]]. Etter krigen gikk Bernhard von Bülow inn i diplomatiet og ble legasjonssekretær i [[Paris]], [[St. Petersburg]] og [[București]]. I 1888 ble han utnevnt til minister i București og i 1893 til [[Tyskland]]s [[ambassadør]] i [[Roma]].<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Fyrst Bülow død.|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=28. oktober 1929|side=3-4|sitat=}}</ref>

I 1897 ble han utnevnt til statssekretær i utenriksdepartementet av [[Vilhelm II av Tyskland|keiser Vilhelm II]].<ref name=":0" /> Hans fremste oppgave som utenriksminister var knyttet til den tyske kolonialpolitikken. Tyskland utvidet i denne perioden sine kolonibesittelser, blant annet takket von Bülows innsats. Han klarte i 1899 gjennom diplomatiske forhandlinger å kjøpe øygruppene Mariannene og [[Karolinene]] fra Spania for 25 millioner pesetas og innlemme dem i det tyske kolonialveldet.<ref name=":0" /> Og ved [[Samoa-overenskomsten]] ble Tyskland herre over den viktigste av [[Samoa]]-øyen.<ref name=":0" /> For dette ble han utnevnt til [[greve]] (''Graf'').<ref name=":0" />

Keiser Vilhelm II utnevnte i oktober 1900 von Bülow til ny [[Tysklands kanslere|rikskansler]] da [[Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst|fyrst Hohenlohe]] gikk av.<ref name=":0" /> Bülow beholdt kanslerembetet i ni år. Gjennom en sterk evne til kompromiss og forhandling klarte han under vanskelige forhold å holde sammen en regjeringsblokk bestående av konservative og liberale. Han huskes som kansler best for sin aktive utenrikspolitikk og sitt engasjement for Tysklands kolonialpolitikk; dette engasjementet fortsatte også etter at han fratrådte som kansler. Bülow var en av de drivende kreftene bak Tysklands koloni i [[Kina]] ([[Jiaozhou|Kiautschou]]).

I 1905 ble greve von Bülow opphøyd til fyrste (''Fürst'') for sin innsats, først og fremst for den tyske utenrikspolitikk.

Sommeren 1909 mislyktes von Bülows regjeringskoalisjon med å få igjennom budsjettforslaget i [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|den tyske riksdag]]. Bülow ble nødt til å fratre, og han forlot rikskanslerposten 14. juli 1909.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/jahreschronik/chronik-1909.html|tittel=Chronik 1909|besøksdato=6. august 2017|forfattere=Dorlis Blume/Andreas Michaelis|dato=2015|forlag=Deutsches Historisches Museum, Berlin|sitat=Theobald von Bethmann Hollweg wird neuer Reichskanzler. Er tritt damit die Nachfolge Bernhards Fürst von Bülow an, der nach dem Ende des "Bülow-Blocks" in der Auseinandersetzung um die Reichsfinanzreform im Juni um seine Entlassung aus dem Amt gebeten hatte.}}</ref>

Årene 1914–1915 var Bülow på nytt Tysklands ambassadør i Roma, denne gang med det uttalte oppdrag å overtale [[Italia]] til å slutte seg til [[sentralmaktene]]. Men han mislyktes med dette, og i april 1915 gikk Italia inn i [[første verdenskrig]] på de alliertes side. Bülow anså imidlertid at han hadde fått et håpløst oppdrag.

Da [[Theobald von Bethmann-Hollweg]] ble nødt til å fratre som rikskansler i juli 1917 var det mange som håpet på at von Bülow igjen skulle få bli rikskansler, men Wilhelm II valgte i stedet [[Georg Michaelis]] som ny kansler.

Etter krigen publiserte Bülow sine memoarer i fire tykke bind. Bøkene er et praktverk med mange bilder og faksimiler av dokument, men deres øvrige kildeverdi er omdiskutert.{{Trenger referanse}}

Fyrst Bernhard von Bülow døde 28. oktober 1929, dagen før [[Børskrakket i 1929|børskrakket]] som var innledningen til den store depresjonen.