Redigerer Bernhard Cathrinus Pauss (avsnitt)

=== Kampen for jenters utdanning ===
Nissens Pikeskole stod i hans bestyrertid i spissen i den politiske kampen for å la jenter få adgang til [[middelskole]]eksamen og for å bygge ut høyere utdanningstilbud til kvinner. I 1877 henvendte bestyrerne B.C. Pauss, [[Johan Carl Keyser|J.C. Keyser]] og [[Einar Lyche]] ved Nissens Pikeskole seg til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] og la frem et forslag til lov om [[middelskole]]eksamen for jenter,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1924 | tittel = Nissens pikeskole | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106025 | side = 61 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1878 | tittel = Ot.prp. 23 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1878_part3_vol-a?page=837 | side = }}</ref> som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til høyere utdannelse for kvinner. Stortinget støttet forslaget og året etter fikk Nissens Pigeskole som første skole rett til å holde middelskoleeksamen for jenter. Blant de første elevene som meldte seg opp på middelskolekurset på Nissens Pikeskole var [[Cecilie Thoresen]] og [[Anna Bugge]]; selv underviste Pauss dem i tysk. Etter å ha tatt eksamen i 1879 ønsket Thoresen å gå videre med [[examen artium]], som fortsatt bare var åpen for menn. Hun samarbeidet med venstrepolitikeren [[Hagbart Berner]], som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. Dette ble vedtatt 30. mars 1882. Thoresens kamp for retten til utdanning gav støtet til etableringen av [[Diskusjonsforeningen Skuld]] og siden [[Norsk Kvinnesaksforening]].