Redigerer Bernhard Øverland (avsnitt)

=== Offentlig debatt ===
Øverlands svigersønn, Tobias Bernhoft Richter, skrev om stjørdalspolitikken i disse årene:
<blockquote>«Bygdepolitikken blomstret i disse årene som aldrig før – en brytningens tid mellem fremgang og status quo. Ofte svære debatter og lange herredstyremøter der gav et positivt eller negativt resultat om end ofte med et knepent flertall. Et konservativt bondevenstre i sin indstilling egoistisk og selvgod. Slik karakteriserer jeg Arnstadpartiet kontra Øverlands. Det siste tilhørte mer det rene Venstre. Med stemmer fra småfolk og arbeidere var partiet adskillig elastisk stående, mere fritt og ubundet likeoverfor tidens mangehånde nye krav, som Øverland forsøkte å drive gjennem til bygdens ve og vel.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1972|tittel=Stjørdalsboka. Bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|utgivelsessted=Stjørdal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042708125|side=209}}</ref></blockquote>
[[Fil:Stjordalshalsen.jpg|thumb|Stjørdalshalsen rundt århundreskiftet, med Bernhard Øverlands «Øysletten» i forgrunnen. {{Byline|Jan Berg}}]]

Stjørdal på slutten av 1800-tallet var et eksplosivt voksende samfunn, og den offentlige debatten var stor og involverte folk flest. ''[[Stjørdalens Tidende]]'' etablerte seg som første avis i juli 1877, og tok med én gang del i den offentlige debatten. Avisen var for det meste fylt med ulykker, mord og fæle eller rare ting som skjedde alle andre steder enn i Stjørdal, og det var mange leserinnlegg. Først var avisen venstreorientert, og falt i god jord hos Øverland, men drev etterhvert mot høyre, og inneholdt fra da av mest kritikk mot amtets stortingsmenn og forsvar av unionen og alt det kongen foretok seg. Dette førte til at Øverland og et flertall i kommunestyrene i Nedre Stjørdal og Hegra sluttet å lyse ut møtene sine i ''Stjørdalens Tidende'', men heller averterte i avisene i Levanger og Trondheim. ''[[Stjørdalens Blad]]'' kom etterhvert til, og veide opp for ubalansen mellom meningene hos henholdsvis avismediene og opinionen i Stjørdal på den tiden. Redaktørene i «Tidenda» og «Bladet» kom i personlig uvennskap. Ingen av dem var noen lettvektere, og i en politisk diskusjon mellom de to ble temperaturen så høy at ''Stjørdalens Tidende''-redaktøren ble kastet ut gjennom vinduet på sitt eget kontor.<ref name="Leirfall" />

Høyres sterke stilling i Stjørdal i forhold til i resten av fylket, hvor partiet knapt eksisterte, var også med på å holde debatten levende, selv om Høyre sjelden hadde flertallet med seg. Den ledende høyremannen var prost og tidligere stortingsmann [[Carl Theodor Rode]]. Øverland og Arnstads fraksjoner bidro til at det politiske engasjementet forble høyt også innenfor Venstre. Høyrefolk og venstrefolk hadde i tiden vanskelig for å omgås, og det var vanskelig nok også for en «Arnstad-kar» og en «Øverland-kar». Det er blitt fortalt om en høyremann som kom til kirken og stod hele prekenen, fordi den eneste ledige sitteplassen var ved siden av en venstremann. Særlig på Stjørdalshalsen og Skatval ble det ofte holdt folkemøter med talere som Øverland, Arnstad og Rode til stede, og her kunne det gå hardt for seg. Fra et folkemøte på [[Røkke]] er det fortalt at to naboer hadde gått til møtet vel forlikte, men hadde røket opp og begynt å slåss på hjemveien.<ref name="Leirfall" />