Redigerer Bergensavisen (avsnitt)

=== ''Bergens Arbeiderblad'' ===
Mot slutten av 1920-tallet var NKP svekket og AP styrket. I 1927 ble derfor ''Bergens Arbeiderblad'' startet som konkurretn til ''Arbeidet''. Mange av leserne og nøkkelfolkene forlot snart ''Arbeidet'' og sluttet opp om den nye avisen, blant annet den kjente og sentrale kulturskribenten [[Andreas Paulson]]. Første nummer forelå 23. mars 1927, og avisen kom daglig.

''Bergens Arbeiderblad'' ble fra starten av finansiert av [[landsorganisasjonen|LO]]. Da ''Arbeidet'' ble utkonkurrert i 1930, tok avisen navnet ''BA'', og vokste voldsomt, såpass at ''BA'' truet med å utkonkurrere ''[[Bergens Tidende]]'' mot slutten av [[1930-årene]].

Den første redaktøren var [[Gunnar Ousland]], som ukependlet til Oslo. Den neste var [[Oscar Ihlebæk]] (1900-45). Han var redaksjonssekretær fra starten i 1927, ble redaktør i 1938 og var redaktør fram til ''BA'' ble stanset av nazistene i februar 1941. 

Både ''Arbeidet'' og ''BA'' ble stanset under [[andre verdenskrig]]. Under okkupasjonen var avishuset i Christian Michelsens gate 4 hovedkvarter for [[Nasjonal Samling]] i Bergen. Ihlebæk ble sendt til fangeleir i [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]], og var fange i [[Sachsenhausen]] [[konsentrasjonsleir]] fra desember 1943, og fra julen 1944 i underleiren Gross-Rosen. Han døde i [[Bergen-Belsen]].<ref>{{cite book|editor=Ottosen, Kristian|editor-link=Kristian Ottosen|title=Nordmenn i fangenskap 1940–1945|edition=2nd|year=2004|publisher=Universitetsforlaget|location=Oslo|isbn=82-15-00288-9|page=336}}</ref>

''Bergens Arbeiderblad'' startet opp igjen i fredsdagene i mai 1945, men manglet penger, utstyr, avispapir og kompetanse. Så lenge avisen hadde penger og avispapir, var den byens største avis, noen måneder i 1945. Men så tok både pengene, avispapiret og kreftene slutt høsten 1945. 

Fra 1959 til 1969 var [[Per Hovdenakk]] avisens kulturredaktør. «Bergen er den eneste virkelig kulturbyen i Norge. Faktisk Norges eneste by, spør du meg,» sa han i et [[intervju]] med avisen til sin 80-årsdag i 2015. I ''Bergens Arbeiderblad'' hjalp han frem en hel generasjon av kunstnere som [[Stig Holmås]], [[Oddvar Torsheim]], [[Erling Gjelsvik]], [[Bård Breivik]], [[Svein Tang Wa]], [[Gerhard Stoltz (f. 1948)|Gerhard Stoltz]], [[Kristian Blystad]], [[Hans Sande]], [[Arvid Pettersen]], [[Heikki Gröhn]] og [[Cecilie Løveid]]. [[Gunnar Staalesen]] hadde sin ''BA''-debut høsten 1969 med en artikkel om [[John Lennon]]. Løveid debuterte i ''BA'' i november 1968. Hovdenakk slapp dem til med penn og pensel på avisens kultur- og ungdomssider, og det var i ''Bergens Arbeiderblad'' de fikk prøve seg frem under [[vignett]]er som «Ung [[grafikk]]» og «Ung [[lyrikk]]». Blant spaltistene han engasjerte var [[Peter Anker]] og [[Øivind Bolstad]]. Med artikler og anmeldelser holdt Hovdenakk ''BA''-leserne grundig orientert om det som rørte seg i samtidens kulturliv, både nasjonalt og internasjonalt. På et tidspunkt forsøkte ''Bergens Tidende'' å kapre den allsidige Hovdenakk, men han takket nei. I ''Bergens Arbeiderblad'' kunne han tilby en arena og alburom for de unge kunstnerne han var [[fadder]] for. Avisens «Vi unge»-side ble lansert tidlig på 1960-tallet med presentasjoner av [[popmusikk]] og skoledemokrati, seksualopplysning og [[russefeiring]], [[hippie]]r og ungdomsmoter. Ingen annen norsk avis hadde noe lignende.<ref>[https://www.ba.no/han-var-kulturens-lavmalte-altmuligmann/s/5-8-1630704 Truls Synnestvedt: «Han var kulturens lavmælte altmuligmann»], ''[[Bergensavisen]]'' 12. juni 2021</ref>

I mange år var det sterk strid både om avisens journalistikk og om eiendomsretten til avishuset mellom avisen og LO på den ene siden, og Arbeiderpartiet på den andre. Både [[Per Bratland]] og [[Egil Helle]] sluttet etter strid med de lokale eierne. Mot slutten av 1970-årene var avisen nær konkurs.