Redigerer Bergen katedralskole (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Latinskolen.jpg|thumb|left|Arkitekt [[J. J. Reichborn]]s tegning av ''Den Latinske Skole paa den Söndre Side'', i Hildebrant Meyers manuskripter, 1764.]]
[[Fil:Bergen barneasyl.jpg|thumb|left|[[Seminarium Fredericianum]] ble i 1750 etablert som en slags høyere realskole i nøye tilknytning til katedralskolen]]
[[Fil:HolbergKatedralskolenBergen.jpg|thumb|[[Bergen Skolemuseum|Latinskolen]] oppført etter bybrannen i 1702 huset tidligere Bergens katedralskole]]
[[File:Bg.kat.s.1.jpg|thumb|Bergens kathedralskole{{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Bg.kat.s.2.jpg|thumb|Bergen katedralskole, tilbygg oppført 1956&ndash;57]]
===Scola Bergensis===
Bergen katedralskole ble stiftet ca. 1153 og er dermed en av Norges eldste skoler. Den eksakte datoen er ukjent, men man antar at den ble opprettet under kardinal [[Hadrian IV|Nikolas Brekespears]] rundreise i [[Norge]] [[1152]]&ndash;[[1153]], sammen med [[Oslo katedralskole]], [[Trondheim katedralskole]] og [[Hamar katedralskole]]. Den eldste kjente referanse til skolen i litteraturen er fra [[1268]]. Skolen lå i begynnelsen på [[Holmen (Bergen)|Holmen]], hvor [[Bergenhus festning]] med [[Håkonshallen]] og [[Rosenkrantztårnet]] ligger nå.<ref name="langvand"/> 

===Latinskolen===
Etter [[reformasjonen]] flyttet [[Gjeble Pederssøn]] skolen til nordsiden av [[Domkirken i Bergen]]. På grunn av branner ble skolen gjenreist en rekke ganger, sist etter den store bybrannen i 1702. I 1750 ble [[Seminarium Fredericianum]] etablert som en slags høyere realskole i nøye tilknytning til katedralskolen. På 1800-tallet fikk katedralskolen behov for større og flere rom. På grunn av nærheten til kirken og fjellet kunne den gamle skolen ikke utvides mer. I 1834 ble tomten sør for kirken kjøpt, der hvor den gamle bispegården og Fransiskanermunkenes [[Fransiskanerklosteret i Bergen|Olavskloster]] tidligere lå. 

====Bibliotek - historisk samling ====
Skolens historiske bibliotek er byens eldste, opprettet i [[1774]]. I [[1825]] hadde biblioteket 362 bind, men fikk overdratt bøker fra [[Claus Fasting|''Fastings Bogsamling'']] i [[1826]] og [[Seminarium Fredericianum|''Seminarium Fredericianums boksamling'']] i [[1828]]. Bøkene var oppbevart i ''Universitetsbiblioteket'' i en periode, men ble tilbakeført til skolen i [[1992]].<ref name="hartvedt"/>

===Den lærde skole===
Hovedbygningen ble oppført etter [[stadskonduktør]] [[Ole Peter Riis Høegh]]s tegninger. Innvielsen av den nye «Kathedralskolebygning i Bergen» skjedde den 31. oktober [[1840]]. Enkelte bygningsdeler fra bispegården og klosteret er inkorporet i skolebygget: flere marmortrinn ved skolens inngang og klebersteinsornamenter på bygningens sydside. Bygningen var opprinnelig på 3 etasjer. I sokkeletasjen lå det ved- og vaskekjellere. I første etasje var det et bibliotek, garderobe til elevne og fem klasserom, tilsvarende skolens klassetall. I andre etasje lå [[Hans Holmboe|rektors]] leilighet og et auditorium. 

Skolen skiftet med tiden karakter fra å være en forberedende presteskole, til å få en mer selvstendig stilling som den lærde skole med nye undervisningsfag. I 1840 var det i den femårige lærde skole 62 elever. I den 6-årige lærde skole i 1846 var antallet steget til 97. I den 7-årige lærde skole var elevtallet steget til 144. Skolen beregnet derfor at man hadde behov for ni klasseværelser. To rom fra rektorboligen ble derfor tatt i bruk til undervisning. Stortinget bevilget deretter 6000 [[spd]]. til innkjøp av en ny rektorbolig ovenfor skolen. I 1864 ble den nye rektorboligen tatt i bruk av [[Ivar Geelmuyden]] og hele skolebygget, foruten et værelse til «[[pedell]]en», kunne nå benyttes til kontor eller undervisningsformål. I forbindelse med ombyggingen fikk skolen ny innvendig trapp mellom første og andre etasje.

===Latin- og realgymnasium===
I 1869 fikk man ny [[Norske skolelover|lov om offentlige skoler]] som omgjorde den 7-årige skole til 6-årig [[middelskole]] med 3-årig [[gymnas]] ovenpå. I 1875 var elevtallet steget til 196. Som følge av dette fikk skolen i 1878 i alt 16 større og mindre klasserom. Skolebygget ble for lite og forstanderskapet ønsket å selge og bygge nytt. Departement og Storting ønsket ikke dette, og bygningen ble i 1884 påbygget med en etasje over den del som vendte mot gaten. Påbygget ble utført etter tegninger av Giovanni J. H. Müller og skolen fikk fem nye klasserom. Elevtallet var i 1885 steget til 357 elever. I 1912 fikk også sidebygget en ny etasje, ettersom [[Norske skolelover|Gymnasloven]] fra 1896 krevde større rom til naturfagsundervisning og selvstendig elevarbeid. 

Det gamle gymnastikkbygget, «voltigerhus» ble revet og i 1869 erstattet av nytt gynmastikkbygg, oppført etter tegninger av [[Franz Wilhelm Schiertz]]. Bygget fikk først egen garderobe med en vask i 1906.

====Innredning====
Fram til 1880 hadde eleven brukt ryggløse benker og fellespult med et [[talglys]] i blikkstake som måtte deles mellom to elever. Innredningen ble så skiftet ut med enkeltpulter og man fikk innlagt [[Gassverk|gass]]. I 1912 fikk man innlagt elektrisk belysning. Til oppvarming hadde man brukt vedovner fram til disse ble skiftet til koksovner på 1900-tallet. Koksovnene forverret luftkvaliteten, og 1936 fikk skolen et «moderne ventilasjonssystem».

===Etterkrigstiden===
Nyere tilbygg: [[Eystein Michalsen]] (1957), sidebygg av Erik Fersum (1992) og mellombygg ved HLM Arkitektur 2017. I perioden 2016-2017 gjennomgikk også den gamle hovedbygningen en totalrenovering.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/8wqb1E/slik-er-nye-katten|tittel=Slik er nye Katten|besøksdato=2021-04-27|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>