Redigerer Bergen domkirke (avsnitt)

== Christian 4. og domkirken ==
Rundt 1599 skrev Bergens [[lagmann]], [[borgermester|borgermestre]] og [[rådmann|rådmenn]] til [[Christian 4.]] at domkirken ikke lenger strakk til for «''den [[Almue]], som dagligen sig formerer og tiltager''». De planla derfor å utvide kirken med et sideskip på sørsiden. Dette ville svekke sørveggen, noe man trolig håpet å utjevne ved å reise et nytt og større tårn på de solide middelaldermurene over vestpartiet. Søknaden inneholdt også en bønn til kongen om å få oppføre «''tvende'' (= to) ''gamle Kloster Mure; en af Graa Brødre Kloster som var Bispe Gaarden og stod næst ved Kirken, og en ved [[Nonneseter kloster (Bergen)|Nunnesæter]] som er Lungegaarden''». 28. oktober 1559 innvilget Christian 4. en forlengelse av Bergen domkirke, «''med en stor Stentaarn at forbedre''».<ref>Anders Bugge: ''Bergens domkirke'' (s. 35), 1931</ref>   

Lite må ha skjedd, for ett år senere, 26. november 1600, skrev kong Christian at utbedring av Bergen domkirke skulle påbegynnes neste sommer, ved hjelp av 3-4 byggeledere som kongen påla å levere korrekt regnskap og stå ansvarlige for arbeidet. Men først 19. mars 1602 ble det på Bergen rådstue utnevnt 4 borgere til [[kirkeverge]]r, der den ene skulle tekke kirkens tak med spon, den andre ha oppsyn med kirkeklokker og gravsteder, den tredje oppebar ''cathedraticum'',<ref>''Store norske leksikon'' (2005 07): «cathedraticum» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 25. september 2023 fra [https://snl.no/cathedraticum]</ref> og den fjerde skulle sørge for å utvide kirkegården «etter anviste mål». 19. mai 1602 skrev imidlertid kongen at han hadde fått høre «''hvorledes Domkirken udi vor [[kjøpstad|Kjøbsted]] Bergen skal være meget forfalden af den Aarsag, at hendis [[inntekt|Indkomst]] skal være fast ringe, sa hun deraf ikke kan komme til Bygning''». Han påla derfor «nådigst» at hver kirke på landet i [[Bergens stift]] - om den var «ved Forraad og [[Formue]]» - skulle yte 4 daler til domkirkens utvidelse. Dette har ikke vist seg tilstrekkelig, for 29. juni 1606 bifalt Christian 4. ordningen med en donasjon på 2.000 daler til arbeidet på domkirken fra Herman Børgerssønn, som til gjengjeld betinget seg 200 daler i trygd resten av livet, og fritak fra verdslige verv mot å betale byskatt. 14. mars 1609 kom det pålegg fra kongen om å ta ned kirketaket og legge på et blytak i stedet. Den som stod for den kasserte [[taktekking]]en, ville kongen ha trukket til ansvar. 13. januar 1610 ble det vedtatt at kirketaket skulle utstyres med en «brannfri [[gavl]]» ved å tekke taket med et lag «huggen bord» og «panner» oppå dette. Men det står uttrykkelig «stentak»; noe «blytak» var det ikke snakk om da.<ref>Anders Bugge: ''Bergens domkirke'' (s. 36), 1931</ref>     

Det ble også utført omfattende restaureringsarbeider etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1702]], og kirken ble ikke tatt i bruk igjen før [[1743]].