Redigerer Belgia (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende|Belgias historie}}

Geografisk og kulturelt har Belgia alltid ligget i sentrum av [[Europa]]. Flere store kulturer og folkeslag som romere, tyskere, franskmenn, nederlendere, spanjoler og østerrikere har påvirket Belgia opp igjennom de siste 2000 år.{{tr}}

Den første større demografiske påvirkningen vi har god dokumentasjon på er da [[den romerske republikk]]en okkuperte området i det første århundret før Kristus. De ble etterfulgt av [[frankere|frankerne]] på [[400-tallet]]. Frankerne etablerte [[Merovingerne|det merovingske kongedømmet]], som ble til [[Frankerriket]] på [[700-tallet]]. I [[middelalderen]] ble statene i området delt i mange små føydalstater.  De fleste av disse ble forent av [[burgund]]erne på [[1300-tallet|1300-]] og [[1400-tallet]]. Disse statene ble til en viss grad selvstendige på 1400-tallet og ble kalt [[De sytten nederlandske provinsene]].

Området ble senere assosiert med [[Nederland]]. Under [[hundreårskrigen]] kom området under [[burgund]]isk styre og senere under [[Spania|spansk]] overherredømme inntil de nordlige provinsene (dagens Nederland) fikk sin selvstendighet. Etter dette fulgte østerriksk styre under [[Huset Habsburg]].

De sørlige deler av Nederlandene var ettertraktet av forskjellige franske erobrere og ble skueplass for flere kriger mellom Frankrike og enten Spania eller Østerrike på [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]]. I 1794 kom området under [[Napoleon]].  Etter Napoleons fall i [[1815]] ble Belgia gjenforent med Nederland frem til den [[belgiske revolusjon]]en i [[1830]]. Belgia ble da et suverent kongerike, og tronen ble tilbudt den tyske hertug [[Leopold I av Belgia|Leopold av Sachsen-Coburg]].  Belgia var katolsk og hadde et [[parlamentarismen|demokratisk parlament]] i tillegg til kongen. Mellom løsrivelsen og andre verdenskrig utviklet det belgiske demokratiet seg fra et [[oligarki]] dominert av de to hovedpartiene, ''katolikkene'' og ''liberalerne'', til et system med allmenn stemmerett og et tredje parti, ''arbeiderpartiet'', og en sterk stilling for [[fagbevegelse]]n.

Under [[Berlin-konferansen]] i [[1885]] ble [[Fristaten Kongo|Kongo]] overdratt til Leopolds sønn [[Leopold II av Belgia|Leopold II]] som privat eiendom. I [[1908]] overtok staten Belgia landet som en koloni, kjent som [[Belgisk Kongo]]. Belgia ble kjent for sin brutalitet i området, hvor den privateide Kongostaten var basert på [[slaveri]], [[tortur]] og [[terror]].<ref>[http://www.dagbladet.no/kultur/2002/07/04/341242.html dagbladet.no: Kong Leopolds terrorvelde]</ref>  Kolonien løsrev seg imidlertid fra Belgisk styre i [[1960]]. Frem til på slutten av 1970-årene var samtlige dokumenter om Leopold og [[massemord]]et på  millioner av mennesker hemmeligstemplet og trygt forvart bak solide murer i belgiske arkiver.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article360165.ece aftenposten.no: «Kong Leopolds mørke hjerte»]</ref>

Etter å ha blitt invadert to ganger i løpet av [[1900-tallet]], under [[Første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]], begge gangene på tross av belgisk nøytralitet, forlot Belgia sin langvarige nøytralitetspolitikk og sluttet seg til [[NATO]] etter andre verdenskrig. Belgia er et av de grunnleggende medlemslandene i [[EU]]; de såkalte [[De indre seks]].

Belgia er i dag vertskap for NATOs hovedkvarter og en stor del av EUs institusjoner og administrasjon, blant annet [[Europaparlamentet]].