Redigerer Beleiringen av Liège (avsnitt)

== Befestninger ==

[[Fil:Festungsring Luettich Karte.png|thumb|left|300px|Kart over fortene ved Liège.]]

Den belgiske byen [[Liège]] ligger ved stedet der elvene [[Meuse]] og [[Ourthe]] møtes mellom Ardenneneskogene i sør og [[Maastricht]] i Nederland og den flate sletta i [[Flandern]] mot nord og vest. Meuse rente gjennom en dyp kløft som utgjorde en betydelig barriere for den tyske fremrykningen.

Det lå på hovedjernbanelinjen mellom Tyskland og [[Brussel]], og videre til [[Paris]] – den samme jernbanen som [[Alfred Graf von Schlieffen|von Schlieffen]] og [[Helmuth Johannes Ludwig von Moltke|von Moltke]] hadde planlagt å bruke for transporten inn i Frankrike. Det var store industrianlegg, fabrikker og andre fasiliteter som ville støtte det moderne forsvaret av byen.

I tillegg kom en ring med 12 forter som hadde blitt bygget av den store belgiske militæringeniøren general Henri Alexis Brialmont, og denne ringen lå i en avstand på ca. 6–10&nbsp;km fra byens sentrum. Ringen hadde blitt ferdiggjort i 1891. Fortene overlappet hverandres skuddfelt og var utformet slik at dersom et av fortene ble angrepet, så kunne de to nabofortene gi sin artilleristøtte. De lå ca. 4&nbsp;km fra hverandre.  
[[Fil:Maginot Fortification Diagram.JPG|thumb|right|300px|Diagram over forsvarskanonene ved Liège. Tittel og tekst fra Popular Mechanics, oktober 1914.]]
Fortene hadde enten trekantet eller firkantet form og var omgitt av en vollgrav og piggtrådsperringer. De var laget utelukkende av betong og utstyrt med 210&nbsp;mm haubits, 150 og 120&nbsp;mm kanoner og 57&nbsp;mm hurtigskytende kanoner til nærforsvar. Fortet ble forsvart imot angrep av infanteri med rifler og maskingevær. Hovedkanonene var installert i ståltårn som kunne dreies 360°. Bare 57&nbsp;mm kanonene kunne heves og senkes. I alt hadde fortene 78 artillerienheter. Fortene inneholdt ammunisjonsmagasiner, kvarterer for besetning på opp til 500 mann og elektriske motorer for lys. Fortene var ikke forbindet sammen og kommunikasjonen foregikk med telefon og telegraflinjer over bakken.

Fortene hadde flere svakheter. Terrenget var vanskelig å dekke fullt ut, da det var mange kløfter mellom fortene. Det ble bygget stillinger mellom fortene like før slaget og de var ikke tilstrekkelige for å hindre tyskerne i å infiltrere byen. Fortene var svake på baksiden, den retningen hvor det tyske bombardementet endte med å komme fra. Ventilasjon og sanitære forhold var meget dårlige, noe som førte til mangel på luft og en skrekkelig stank. Sist, men ikke minst var betongen av dårligere kvalitet og fortene var bygget for å motstå angrep fra 210&nbsp;mm kanoner, de største, mobile kanonene som fantes i 1890. Generalløytnant [[Gérard Leman|Gérard Mathieu Leman]] hadde blitt spesielt utpekt til å lede 3. divisjon og festningene rundt Liège, og han hadde fått ordre fra kong Kong Albert I om å holde befestningene til det siste. Leman hadde en styrke på omkring 30&nbsp;000 soldater til å forsvare mellomrommene mellom fortene og rundt 6&nbsp;000 mann som festningstropper inkludert sivilgarden, til å bemanne forsvarsverkene.