Redigerer Beleiringen av Kristianopel (avsnitt)

==Etterspillet==
Garnisonen fikk marsjere ut, men rundt sytti snapphaner og væpnede menn i Kristianopel ble ført ut og henrettet ved [[steile og hjul]]. Der blir den avrettede radbrukket, festet til et hjul og deretter plassert på en påle for å dø langsomt.

Dessuten opplevde de danske soldatene løftebrudd da de ble tatt som fanger og ført vekk fra deres hjem på [[Sjælland]] gjennom Sverige til Norge. Under fangemarsjen omkom hundrevis av mangel på mat, pleie og utmattelse. Bare en liten del kom fram til målet.

Løftebruddet var et klart overgrep. Unnskyldninger fra den svenske ledelsen hadde alltid vist seg meget dårlig begrunnet. Dette ga støtte til en ussel fangebehandling og systematiske løftebrudd som rammet tusenvis av soldater fra begge parter gjennom hele krigen.

Von Lützow kom til [[København]] der han ble stilt for [[krigsrett]] og dømt til døden. Men han ble benådet på henrettelsesstedet, der bøddelen tok von Lützows sverd og brøt det i to. Etter ydmykelsen ble han kastet ut av hæren ved [[Avskjed i nåde|«avskjed i unåde.»]]

Kristianopel ble holdt okkupert av svenskene under oberstløytnant Skytte. Han fikk kongelig ordre om å ødelegge byen etter at befolkningen var blitt tvangsflyttet til resten av Blekinge. Dette ble purret flere ganger i 1677 og 1678 uten at kommandantene fulgte ordrene gitt av [[Karl XI]]. Som et resultat ble byen reddet fra å blir utslettet, og den eksisterer fremdeles med et tre kilometer intakt bymurverk.