Redigerer Beleiringen av Kalmar (1611) (avsnitt)

==Beleiringen av Kalmar by==
Christian IV måtte nå beleire byen som hadde nektet å kapitulere. Dessuten hadde deres forhåpninger om en rask erobring satt dem i en lei knipe. Mot Kalmar by var danskene underlegne i styrkeforhold mot et ventet svensk unnsetningsforsøk. Dessuten måtte de beleire en sterk festning med store styrker, opptil over ett tusen stridsdyktige mann. Fra forskansninger foran nord- og vestporten ble det kastet opp en ring av brystvern med vollgrav fra strand til strand i løpet av kort tid. Uansett rang eller stand var alle nødt til å hjelpe til for fortgang i arbeidet. Mot sør ble det kastet opp en sterk forskansning der hvor byvollen stoppet opp til fordel for en vanngrav med åpen sikte mot Kalmar slott.

Kalmar var beleiret i tre måneder i vinteren 1598-1599. Byen etter denne var forsterket blant annet med et anlegg av voller med fem [[bastion]]er fra strand til strand og en bred vollgate mot den gamle bymuren gjennombrutt av fire [[port]]er: Nordreport, Vesterport og to porter på sørsiden. Men en alvorlig svakhet lå i [[vollgrav]]ene, bare den sydlige delen hadde vann i graven. Bastionene ligget mot tørr jord slik at det var landfast forbindelse mellom beleiringshæren og byen. [[Artilleri]]et bestod for det meste av antipersonellskyts, det var dårlig med tyngre skyts. Dette måtte kommet fra Kalmar slott. Der var en bred jordvoll kastet opp mot den gamle ringmuren som hadde to hjørnetårn med kanoner på nordsiden og sørsiden mot vannspeilet mellom byen og holmen som slottet lå på. Slottet selv var massivt bygget med hjørnetårn i alle kanter samt et tårn foran vannspeilet med en bro over til byen. Det var dårlig med artilleri i Kalmar by, som bare hadde omtrent femti stykker, og det var 47 tyngre skyts og 200 mindre skyts i selve Kalmar slott.

[[6. mai]] [[1611]] hadde den danske [[eskadre]]n med [[tren|beleiringstrenet]] kommet opp til den skogkledte halvøya som var forbundet med fastlandet med et smalt nes. Dette var på forhånd valgt som anløpssted for transportflåten som skulle forsørge beleiringshæren. Der oppdaget danskene at en alvorlig feiltagelse hadde hendt. Mesteparten av beleiringsartilleriet som hadde vært forberedt, var sendt til [[Båhuslen]]. Det gjenværende artilleriet måtte settes på land. Danskene gravde seg nærmere et utvalgt angrepssted for et gjennombrudd for å konsentrere beskytning med sitt artilleri som kunne nå bare slå ut et bresje på ett sted om gang. Et batteri ble anlagt mot kurtinen ved Vesterporten. Man anla [[løpegraver]] som kunne forsere den tørre graven. Men prisen for foretagendet ble høy, den gamle ringmuren hadde høye skytetårn med mindre kanoner som kunne skyte ned på beleirerne. Dessuten var det stadige utfall fra byen i de første dagers trefninger. Kongen selv inspiserte arbeidet under stor fare. Dagen før var han oversprøytet med hjernemasse fra en adelig rytter som ble truffet av en kule fra ringmuren.

Av frykt for et overraskelsesangrep med [[petard]]er besluttet svenskene å fylle porthvelvingen på utenverket foran Vesterporten med jord, dermed kunne de ikke mer foreta utfall fra den retning mot det danske beleiringsarbeidet. Danskene gravde seg fram skritt for skritt, nokså uforstyrret. For å bøte på dette svenske tiltaket ble det bestemt om å anlegge miner for å sprenge en bresje. Med løpegrav og tunnel brøt ingeniørene ned byvolden for å ha en åpning mot ringmuren for batteriet. Det tok dem store ofringer i løpet av to uker.

Imidlertid hadde Christian IV beordret den danske Kalmareskadren under admiral Erik Urne som siden 30. mars hadde blokkerte Kalmar, om å ta herredømme over Kalmarsundet. Med seks storskip beskyttet Urne anløpsstedet på Halvø, og en avdeling av flere galeier også kalt ''jagter'' kom seg oppover sundet til Kvarnholmen og Grimskär nord for byen. I byen med en havn under beskyttelse av kanonene i Kalmar slott lå 13 mindre skiper samt flere mindre armerte fartøyer. Mens arbeidet med batteriet mot Vesterporten var i gang, var flere beleiringsskytser satt til skyteposisjoner på begge ender av byen mot sundet, fra disse forsøkt danskene å ramme de svenske orlogsfartøyene. 

Ved 16. mai gikk [[krigsskip]]et «Scepter» på grunn ved Kvarnholmen. Tross sterk dansk ild ble skipet berget og trukket inn i havnen under slottet, men dagen etterpå måtte et annet skip med sterke skader, «Obekant» forlate ankeringsplassen mot Grimskär. Urne gikk inn i stridighetene for å ta de mange koffardiskipene som utgjorde mesteparten av skipene i havnen. Med seg hadde han flere brannskiper. [[Brannskip]]et ble ført inn i havnen ved slottet 19. mai, men svenskene på flere båter bukserte det vekk mot et skjær. Et likende angrep gikk galt den 25. mai. I mellomtiden hadde flere skuddveksling mellom krigsskipene i Kalmarsundet hendt med liten virkning.