Redigerer Begravelse (avsnitt)

== Forskjellig bruk av begreper ==
«Gravferd», «begravelse», «[[bisettelse]]» og «[[kremasjon]]» er begreper som ofte brukes forskjellig. Begravelsesbransjen i Norge holder seg til følgende:

«Gravferd» er et samlebegrep som omfatter begravelse og bisettelse. Begrepet «begravelse» benyttes i de tilfeller der man legger liket i en [[grav]] uten at det er utsatt for noen form for destruktive påvirkninger. Begrepet «bisettelse» benyttes i de tilfeller man kremerer liket, samler [[aske]]n i en [[urne]], og enten begraver urnen eller «[[askespredning|sprer asken for vinden]]».

Begrepet «bisettelse» kan også være en seremoni som blir holdt et annet sted enn det stedet hvor avdøde skal legges i grav.<ref>{{Kilde www|url=https://jolstad.no/begravelse/|tittel=Begravelse {{!}} Jølstad begravelsesbyrå|besøksdato=2016-05-26|språk=nb-NO|verk=Jølstad begravelsesbyrå}}</ref>

Tidligere var bisettelse i hjemmet en vanlig tradisjon som ble gjennomført ved en enkel seremoni i tidsrommet mellom dødsfallet og selve begravelsesdagen. Avdøde ble ofte oppbevart hjemme, for eksempel i huset eller på [[låve]]n. Familie, naboer og venner fulgte ofte avdøde til [[kirke]]n/[[kapell]]et dagen før gravferdsseremonien. 

I [[Seljord]] var skikken for begravelser at deltakerne møttes på sørgegården. Her gikk de inn i stuen, leste [[fadervår]] og gjorde [[korstegn]] over kisten. Lokket ble fjernet for avskjed med den avdøde. De fremmøtte sang tre [[salme]]r. På veien ut stanset gjestene midt i døråpningen, og en av dem skulle da «hilse for liket» og takke husets folk på vegne av den avdøde, både for sorger og gleder. På kirkegården steg hver enkelt frem etter ritualet og kastet tre ganger litt mold ned på kisten. Straks graven var tildekket, ble det risset et [[kors]] på jorden over. Forsamlingen la seg på kne rundt graven, leste fadervår og gjorde korstegn igjen.<ref>[[Knut Mykland]]: ''Den lange fredstiden'' (s. 77), forlaget Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82-574-0443-8</ref>