Redigerer Beda den ærverdige (avsnitt)

==Helgen==
[[Alkuin av Tours|Alcuin av York]] (ca 735-804) omtalte Beda som «velsignet», og var kjent som «den ærverdige» så tidlig som i 836, da et kirkemøte i [[Aachen]] omtalte ham slik. I 1899 anerkjente [[Leo XIII|pave Leo 13.]] ham formelt som «[[kirkelærer]]» (''Doctor Communis Ecclesiae'').<ref>[https://www.darlingtonandstocktontimes.co.uk/news/11884802.well-well-who-was-the-real-st-alkelda/ Nicholas Rhea: ''Who was St. Alkelda?'' 27. mars 2015, darlingtonandstocktontimes.co.uk]</ref> Etter dette ble flere kirker og skoler i England viet til ham. 

Fem år etter hans død var det oppstått en helgenkult rundt Beda. Alcuin av York skrev at det skjedde undere ved hans [[relikvie]]r som fantes i både [[Fulda]] og [[York]]. 

Bedas offisielle gravsted er i [[Durhamkatedralen|Durham-katedralen]].<ref>[https://www.durhamcathedral.co.uk/explore/treasures-collections/bedes-tomb Bedas gravsted i Durham-katedralen, ''durhamcatdral.co.uk]</ref> Derfra opplyses det at hans levninger kom dit i 1022, fraktet fra Jarrow av en munk ved navn Alfred som lot dem begrave ved [[Cuthbert]]s relikvier, der de ble liggende til de ble flyttet til «damenes [[kapell]]» på 1300-tallet.<ref>[https://www.durhamcathedral.co.uk/visit-us/inside-durham-cathedral/venerable-bede-tomb Bedas grav i Durham-katedralen]</ref> Dette kapellet i [[romansk stil]] ble bygd i katedralen 1175-89, slik at kvinner fikk et sted å være i en katedral tilknyttet et munkekloster.<ref>[https://www.durhamcathedral.co.uk/visit-us/inside-durham-cathedral/galilee-chapel Katedralens kapell der Beda er gravlagt]</ref> Fra Durham hevdes også at tittelen «den ærverdige» stammer fra inskripsjonen på Bedas gravstein i katedralen: HIC SUNT IN FOSSA BEDAE VENERABILIS OSSA («Her er den ærverdige Bedas knokler gravlagt»).<ref>[https://www.durhamworldheritagesite.com/learn/history/bede Beda og hans grav i Durham-katedralen]</ref> 

Han er den eneste munk som er blitt utnevnt til «kirkelærer», og den eneste engelskmann [[Dante Alighieri|Dante]] nevner i ''[[Guddommelige komedie|Paradiso]]'', der Beda omtales som en av tre menn som «innenfor tenkning overgikk mennesket».<ref>[https://news.stanford.edu/news/2009/november16/bede-scholar-brown-111909.html Cynthia Haven:] ''[[Stanford University|Stanford]] celebrates the «Father of English History»'', 19. november 2009]</ref> 

Festen for Beda ble opprinnelig feiret 26. mai, men dette kolliderte med festen for [[Augustin av Canterbury]], og den ble derfor flyttet til [[27. mai]]. I [[1969]] ble den flyttet til [[25. mai]].