Redigerer Beatrix av Lothringen (avsnitt)

===Første ekteskap===
Hun giftet seg i 1037 med [[Bonifatius III av Canossa]] (født 985, myrdet 6. mai 1052). Han var herre av [[Canossa]], greve av [[Reggio Emilia|Reggio]], [[Modena]], [[Mantova]] og [[Brescia]], markgreve av Tuscia (Toscana) og sannsynligvis også hertug av [[Spoleto]] og markgreve av  [[Camerino]]. Bonifatius nedstammet fra den mektige markgreveslekten Attoni (også kjent som Canossa) og hersket over det området som tilsvarer det senere [[Toscana]] og de midtre deler av elven [[Po (elv)|Po]]s sletteland.<ref>Maria Magdalena Schweifer: ''Adelige Frauen des 11. Jahrhunderts als Gönnerinnen und Stifterinnen am Beispiel von Judith von Flandern, Beatrix und Mathilde von Tuszien, Margareta von Schottland und Adela von Blois'', Universität Wien, 2009, s =25</ref> Ekteskapet mellom Beatrix og Bonifatius var av politisk natur og sikret også keiser Konrad IIs interesser.<ref>D. von der Nahmer: ''Beatrix von Tuszien'', i ''Lexikon des Mittelalters'', bind 1, Artemis & Winkler, München/Zürich, 1980, s. 1745</ref> Forbundet mellom keiseren og Bonifatius, som i egenskap av føydalherre utøvde kontroll over vidstrakte og politisk betydningsfulle deler av det øvre Italia, skulle formodentlig befeste den keiserlige forrangsstilling i rikets sørlige del og sørge for dets sammenholdelse. Beatrix, som sammen med sin søster var arving av sin far, bragte med seg som medgift en betraktelig formue og mange landegods i Lothringen.<ref>Margherita Giuliana Bertolini: ''Beatrice di Lorena, marchesa e duchessa di Toscana'', i ''Dizionario biografico degli italiani'', bind 7, Istituto dell'Enciclopedia Italiana, Roma, 197</ref>

De hadde to døtre og en sønn. Ved ektemannens død i 1052 ble hun regent for sin mindreårige sønn [[Bonifatius IV av Toscana]].