Redigerer Basilika (avsnitt)

== Katolske basilikaer ==

Siden [[antikken]] eller tidlig [[middelalderen|middelalder]] har enkelte kirker fått den [[kirkerett]]slige tittelen basilika. Dette angir at kirken har en spesiell status, knyttet til dens historie eller dens tilknytning til det kirkelige hierarki. Det er to kategorier: Patriarkalbasilikaer og mindre basilikaer.

=== Patriarkalbasilikaer ===

Patriarkalbasilikaene, eller de større basilikaer, er de fire største kirkene i Roma: [[Peterskirken]], [[Laterankirken]], [[Santa Maria Maggiore]] og [[St. Paul utenfor murene]]. I tillegg har [[St. Laurentius utenfor murene]] status som patriarkalbasilika fordi den har en spesiell tilknytning til [[patriarken av Jerusalem]]. Av disse er det bare Laterankirken som er [[katedral]]. Høyalteret i disse kirkene er forbeholdt [[pave]]n, eller eventuelt den han gir spesiell tillatelse til å feire [[messe (romersk|messe]] der. De har hver en hellig dør, som åpnes under [[jubelår]]. [[Pilegrim]]mer som går gjennom døren etter å ha [[skriftemål|skriftet]] og utført andre religiøse handlinger får [[avlat]]. Noen få kirker utenfor Roma har også fått slik status, for eksempel hovedkirken i [[Assisi]].

=== Mindre basilika (Basilica Minor) ===
De [[mindre basilika]]er finnes mange steder i verden, inkludert et titalls kirker i Roma, en rekke domkirker i forskjellige land (for eksempel katedralen i Reykjavik), St. Pius X-basilikaen, den øvre basilika og Rosenkransbasilikaen, alle tre i [[Lourdes]] m.fl. Basilikastatusen gir en viss forrang framfor andre kirker i området, dog ikke i forhold til katedralen dersom det er en annen kirke enn denne som opphøyes. Tidligere førte dette blant annet til at [[prest]]ene som hadde sitt virke i kirken kunne bære mer staselige klær under [[liturgi]]ske handlinger; selv om dette ikke er helt avskaffet har det i stor grad falt ut av bruk. De får også gjerne tillatelse til å installere en hellig dør.

=== Basilika som bygningstype ===

Den vanligste formen på antikke basilikaer, med tre skip adskilt av [[arkade]]r, og med forhøyet midtskip, ble videreført i vesteuropeisk arkitektur i middelalderen. Større [[romansk arkitektur|romanske]] og [[gotisk arkitektur|gotiske]] kirker ble oppført med basilikal form. De fleste katedraler fulgte dette mønsteret. I [[Norge]] ble [[Nidarosdomen]]<ref name="HEL69">Lidén, Hans-Emil (1981). Norges Kunsthistorie, 2. side 69-84</ref> og [[katedral]]ene i [[Oslo]], [[Hamar]], [[Stavanger]] og på [[Orknøyene]] reist som basilikaer. Flere fylkeskirker på [[Østlandet]] har eller hadde også basilikaform: [[Gamle Aker kirke]], [[Hoff kirke]] på [[Toten]], [[Ringsaker kirke]], [[Nikolaikirken på Gran|Nikolaikirken]] på [[Gran kommune|Gran]], [[St. Olav katolske kirke]] i [[Tønsberg]] og [[Tjølling kirke]] i [[Larvik]]. [[Mariakirken i Bergen]] er også en basilika. På 1800-tallet ble basilikaformen gjenopptatt i [[historisme|historistiske]] kirker. Ved gjenreisingen etter [[Andre verdenskrig|krigen]] ble [[Kirkenes kirke]], [[Bodø domkirke]] og [[Steinkjer kirke]] oppført i basilikaform.